COPENHAGEN JAZZ FESTIVAL, 12. JULI 2018: Nok en dag av årets mastodontfestival er gjennomført, og nå begynner det virkelig å tære på kreftene. Men med sykkelen i god form, og hodet som på ene siden ber om nåde, men som på den andre siden skriker på mer jazz, så er det bare å kjøre på.
Været i København er som på de fleste steder i resten av Norden, ubeskrivelig godt. Det er varmt, og for første gang kjenner jeg at jeg savner den typiske, danske vinden, som gir deg motvind uansett hvilken vei du sykler.
Torsdagen startet eders utsendte ned i Kødbyen, på plateselskapet Barefoots scene H15, hvor vi kunne oppleve et frittgående sett med de to dansker, pianisten Morten Pedersen og saksofonisten Henrik Pultz Melbye og de to nordmennene, trompeteren Erik Kimestad og trommeslageren Dag Magnus Narvesen. Narvesen har valgt å bosette seg i Berlin, mens Kimestad nå er tilbake i København etter et kortere opphold i Kristiansand, mens de to dansker har boltret seg i det københavnske freejazz-miljø i lang tid.
Vi fikk et strekk, som var fritt improvisert fra start til mål, og jeg blir ofte svært imponert over hvordan slike spontansamarbeid kan fungere. Det kan selvsagt gå helt galt, hvis ikke musikerne er på samme «planet», men denne gangen syntes jeg de var på plass. Kimestad er en trompeter som de senere årene har utviklet seg til en svært kreativ og spennende musiker, som har ideer og teknikk som fungerer perfekt i en slik sammenheng, mens Pultz Melbye er den som bruker hornet til å legge seg på de andre med finurlig spill på saksofonen og klarinetten, og som utfyller Kimestad på en utmerket måte. Pedersen spiller med et overlegent blikk, og leverer også noen pianistiske perler. Og bakerst «leker» Narvesen seg med trommer og diverse perkusjon, som hele veien er fascinerende og spennende. Det er tydelig å høre at han har beveget seg fra Stavanger-miljøet og inn i det tyske (Berlinske) freejazz-miljøet (senest med duoplate med pianisten Alexander Von Schlippenbach, som vil bli anmeldt på salt-peanuts.eu om kort tid). Hans trommespill er lett og lekent, og man hører at det er mye mer Paul Lovens enn Paal Nilssen-Love i hans spill.
Dette ble den perfekte start på dagen, før man måtte kjempe seg gjennom byen, mellom turister som aldri har vist nevneverdig respekt for hva et fortau er, og nordmenn og svensker som tror de eier byen.
Men man kom seg fram til Kongens have, hvor det dansk/svensk/norsk/islandske bandet Horse Orchestra regjerte ute på den store jubileumsscenen til festivalen. Horse Orchestra er et av pianisten Jeppe Zeebergs store prosjekter. Her gjør de musikk han har skrevet, sammen med komposisjoner fra den danske og internasjonale jazzhistorieboken, med blant annet en stålende versjon av Stantofts «Jazzen er død», «90» (eller halvfemserne, som det heter her, en av mitt nabolags favorittpuber, og en av byens bruneste) og «I Got Rhythm», i Zeebergs arrangement. Bandet består av Erik Kimestad på trompet, Ingimar Andersen på saksofoner, Petter Hängsel på trombone, Kristian Tangvik på tuba, Nicolai Kaas Claesson på bass, Rune Lohse på trommer og Jeppe Zeeberg (hovedbildet) på piano. Et band som herjer med tradisjonene, og som bør kunne bli den danske jazzens nye eksportartikkel!
Etter en kort tur innom JazzCup for å se at Arthur Tuznik Trio, med Tuznik på piano, Nils Bo Davidsen på bass og Jacob Høyer på trommer, for å se at de hadde kommet godt i gang med deres neddempede og lyriske spill, bar det ned i Kødbyen igjen, for å høre et prosjekt jeg virkelig hadde gledet meg til.
Samarbeidet mellom den danske saksofonisten Lotte Anker og den tyske, Brooklyn-bosatte, saksofonisten Ingrid Laubrock har sporadisk pågått en tid. De spilte sammen på samme sted for noen år siden, også den gang med den danske pianisten Jacob Anderskov, men det var første gang de hadde med den norske trommeslageren Thomas Strønen i sammensetningen.
Og for en konsert det ble! Relativt fri musikk, som starter rolig, hvor musikerne føler på hverandre, før det bygger seg opp til himmelsk freejazz, hvor, spesielt, de to saksofonistene ga alt. Heftig, spennende og fint fra fire musikere som virkelig kan denne musikken, og som er gode lyttere, og som, tydeligvis, elsker å spille sammen. Kanskje den beste og mest spennende konserten jeg har hørt til nå på festivalen.
Så rundet vi av denne kvelden, med litt av møtet mellom pianisten (for anledningen på synth) Søren Kjærgaard og saksofonistene Torben Snekkestad og Lars Greve. Den delen av konserten jeg fikk med meg var utforskende og nedpå. Musikerne la på en måte et teppe av improvisasjon over oss føltes som en kjølig dyne en varm sommerkveld, så før man gikk fullstendig i koma, var det like godt å komme seg hjem i egen seng.
Men mer følger i morgen, da vi er i gang med innspurten på Copenhagen Jazz Festival 2018.
Tekst og foto: Jan Granlie
Morten Pedersen, Dag Magnus Narvesen, Erik Kimestad og Henrik Pultz Melbye
Horse Orchestra
Kristian Tangvik
Lotte Anker og Ingrid Laubrock
