40 år, og like blid | salt peanuts*

BRORSONS KIRKE, KØBENHAVN, 12. APRIL 2018: Det er ikke alle som takler å passere 40 år med like stor eleganse. Jeg kjenner flere, til og med noen musikere, som har hatt store problemer med å passere denne grensen uten å få noe som kan nærme seg psykiske problemer. Men det gjelder overhode ikke den danske gitaristen Jakob Bro, en kjernekar innenfor den danske jazzen, som nå altså er kommet til sjels år og alder, siden han rundet 40 år i fin stil i går.

I den forbindelse hadde han, sammen med Jazzklubb Loco, invitert til festaften i Brorsons kirke. Kvelden ble kalt «Fyrre & Flamme», og var annonsert som en musikalsk hyllest i anledning 40-årsdagen for Jakob Bro. Vin og mat før konserten for inviterte gjester, og konsert etterpå med mange av hans musikalske venner og kompiser.

Og for en konsert det ble!

Det startet med Søren Kjærgaard på kirkens orgel og trompeteren Palle Mikkelborg og komposisjonen «Gefion» fra Bros forrige plate på ECM. En annen setting denne gang, men gud bedre så vakkert. Kjærgaard, som er en dyktig organist, ved siden av at han er en av Danmarks ledende moderne pianister, førte trompet-«far» Mikkelborg gjennom en nydelig komposisjon som, om mulig, ble enda vakrere i denne versjonen enn i plateversjonen.

Deretter kom trommeslageren Joey Barron på scenen, en scene som var plassert midt i kirkerommet, med stoler rundt, og vi fikk en nydelig trommesolo fra en av Bros nære samarbeidspartnere, dog ikke på sisteplaten, hvor Jon Christensen tar hånd om trommespillet. Han gjorde en vakker, energisk, lyrisk og deilig trommesolo, som på mange måter fulgte opp åpningslåten til Kjærgaard og Mikkelborg.

Så fulgte poeten, filmskaperen og samfunnsdebattanten Jørgen Leth, sammen med bassisten Thomas Morgan, en av de virkelige sliterne denne kvelden, som også er fast medlem av Bros band, og Joey Baron på trommer. Jeg må innrømme at jeg har litt problemer med å få med meg all teksten fra Leth, det foregår tross alt på pære dansk, men gitaristene Anders Mathiesen og Jakob Bro gjorde sammen med Morgan og Baron låten «Mild» under Lets dikt, til en ny og nydelig låt.

Så kom kveldens desiderte høydepunkt for undertegnede. Saksofonisten Laura Toxværd gjorde et solosett som inneholdt alt hva vi hadde ønsket oss. Hennes altsaksofonspill er helt hennes eget. Det er rått, uten å bli uforståelig og «vanskelig tilgjengelig», og innimellom var det så sårt så sårt, at det nesten var til å gråte av. Og når hun «tar av», låter det som ingen andre. Det er nesten som hun spiller duo med seg selv, og hun har fullstendig kontroll på hornet, og leverer noe ingen andre altsaksofonister gjør (i alle fall ingen jeg har hørt). Fantastisk!

Etter solosettet gjorde hun låten «Terrace Place», sammen med cellisten Jakob Kullberg, Morgan igjen og trommeslageren Jacob Høyer, en låt hvor hun måtte holde seg mer i skinnet, men som ble en fin opplevelse sammen med et fint band. Særlig syntes jeg samspillet mellom Morgans bass og Kullbergs cello fungerte strålende, ved siden av Toxværds altsaksofon.

Elektronikeren Thomas Knak gjorde deretter et kort sett med computer, som fikk mange til å begynne å sjekke mailen og facebook, men da han fikk selskap av Kullberg, Morgan (igjen), Palle Mikkeborg og jubilanten, Jakob Bro, i låten «Island», ble telefonene raskt lagt bort. I min anmeldelse av Jacob Bros seneste innspilling, «Returning», skriver jeg at jeg ikke kan forstå hvorfor Bro ikke har gjort plater med Mikkelborg tidligere. Og denne kvelden fikk vi nok et bevis på at dette er en dansk duo som bør spille adskillig mer sammen. Utrolig vakkert, og med Thomas Morgans fantastiske bass-spill, i nærheten av Charlie Haden, og med nydelig cellospill fra Kullberg, ble dette en real høydare.

Så var det på tide med en kort pause og et ørlite glass rødt, før andre sett. Og jeg tenkte at om neste sett blir i nærheten av like bra som førstesettet, så blir dette en konsert som vil gå over i historien som en av de virkelige store.

Jacob Bro kommer opprinnelig fra Århus, og avstanden fra København til Århus er lang. I Danmark er forholdet mellom de to byene omtrent som Oslo og Bergen i Norge eller Stockholm og Göteborg i Sverige. Men det bryr ikke Jakob Bro seg noe om. Så han hadde like godt invitert med kammerkoret Concert Clemens under ledelse av Carsten Seyer Hansen fra hjembyen, til å bidra i hans store feiring. Sammen med Bro, Morgan og flugelhornisten Jacob Buchanan gjorde de en fantastisk nydelig versjon av «Lamentations», som beviste at det ikke er kun i København det skjer spennende ting. Nydelig og avdempet korsang, sammen med fantastisk flugelhornspill, litt i Mikkelborg-retningen, og med Morgan og Bro virkelig i godlune.

Deretter kom poeten Peter Laugesen alene på scenen, og leste noen dikt fra to av sine bøker, som jeg, på grunn av språket, ikke fikk all verden ut av. Laugesen har fått et solid oppsving i Danmark, etter at han skrev tekstene til Nicolai Munch-Hansens siste plate «Det flimrende lys over Brabrand sø», en plate vi bare kan anbefale.

Laugesen fikk deretter selskap på scenen av altsaksofonisten Jesper Zeuthen og Bro, og vi fikk en strålende avdeling, hvor Zeuthens altsaksofontone nesten blåste veggene ut av kirken. Jeg har tidligere omtalt hans saksofontone som «verdens styggeste», men som fungerer perfekt i de sammenhenger han beveger seg i, og denne kvelden var han som skapt inn i selskapet. Vakkert!

Jeg tror ikke vokalisten Maria Lourette Friis tidligere har sunget med bassisten Thomas Morgan, som er en av de mest benyttede, amerikanske bassister nå om dagen. Men denne kvelden fikk hun muligheten, noe hun virkelig benyttet seg av, og de gjorde et usedvanlig vakkert sett, hvor Friis virkelig viste hvor dyktig vokalist hun er, og sammen med Morgan fungerte det perfekt.

Deretter kom gitaristen Andreas Mathtiasen, trommeslageren Jacob Høyer og Bro inn og de gjorde den nydelige låten «Smaa dyr» til en perle.

Brorsons kirke er en firkantkirke eller korskirke (heter det det?) og innerst i mørket i venstre del av kirken kom det plutselig toner fra det bortgjemte flygelet. Der satt pianisten Søren Kjærgaard og gjorde improvisasjoner over låten «Northern Blues», en versjon av låten som fikk en helt spesiell mening i Kjærgaards nydelige improvisasjoner og behandling.

Så var det på tide med litt «fart i svingene». Og det var det trommeslagerne Joey Baron og Kresten Osgood som sto for. Jeg har aldri vært noen stor tilhenger av rene trommesoloer, men disse to herrene maktet å få meg både til å trampe takten, le og kose meg skikkelig. Ikke minst på grunn av Osgoods påfunn med melodika og trompet, sammen med en svært opplagt Baron. Men det var ikke bare abligøyer med Osgood. Han er en ytterst lydhør trommeslager som passet perfekt sammen med Baron, og begge tok løs på en ypperlig måte. Osgood er en ytterst lyttende musiker, som både tar føringen i de frie improvisasjonene og bidrar med spennende innslag når Joey Baron fører an. Og det var lett å se at begge musikerne koste seg i hverandres selskap.

Så kom Zeuthen og Morgan inn og kompletterte duoen med låta «Dug», som ble en av kveldens høydepunkter. Makan til samspill, lekenhet og kreativt spill går det lang tid mellom hver gang vi hører!

Så begynte vi å nærme oss slutten på en herlig kveld. Men før vi sa takk for laget, fikk vi høre en slags poetisk «battle» mellom Peter Lagesen og Jørgen Leth med Thomas Morgan som støttespiller for de begge. Litt uforståelig språk for en nordmann, men det vi fikk med oss av teksten fascinerte, og med Morgan på laget kunne det ikke gå galt.

Så ble kvelden rundet av med musikerne som hadde spilt i løpet av kvelden, og vi fikk låten «New Morning» i en kort, men nydelig versjon.

Og om dette var Jakob Bros «New Morning» og at han har tenkt å finne på noe helt annet de neste 40 årene, så vil det, i alle fall fra salt-peanuts.eus ståsted, bli fremlagt en kraftig klage. For Bro skal fortsette der han er i dag. Han skal fortsette å utvikle sitt strålende gitarspill, og han skal fortsette å samarbeide med Thomas Morgan, Joey Baron og, ikke minst, Palle Mikkelborg. Og hvis han samtidig fortsetter sitt samarbeid med Jon Christensen, så er ikke det oss imot.

Et mer vellykket 40-årslag kan jeg ikke huske å ha vært med på tidligere. Det ble en fantastisk kveld i Brorsons kirke, som de senere årene har blitt en spennende konsertkirke i København, hvor man arrangerer en rekke strålende konserter, og den i kveld, var kanskje den beste jeg har opplevd på stedet.

Gratulerer med dagen Jakob, og nyt de neste dagene. Så gleder vi oss til å høre deg på scenen igjen, om ikke altfor lenge.

Tekst og foto: Jan Granlie

Jubilant Jakob Bro