Konserter

Andersen & Co. på København-tur

VINTERJAZZ, DK, JAZZHUS MONTMARTRE, KØBENHAVN, 16. FEBRUAR 2017: Det er faktisk ikke så ofte at man finner de ledende, norske jazzmusikere på scenene i København. Hvor lenge siden er det for eksempel Nils Petter Molvær var i byen med eget band? Og i disse dager, da det svensk/norske superbandet Atomic er på lanseringsturné med sin nye innspilling, stopper turen i Malmø, kun 25 minutter med tog fra «kongens by».

Men Jazzhus Montmartre leverer varene fra tid til annen. Det vil si, bassisten Arild Andersen slipper til på scenen i Store Regnegade fra tid il annen.

Og nå har den nye bookingsjefen på Montmartre, Jan Lundgren, like godt invitert Andersens trio for å spille tre dager på den legendariske klubben. Salt-peanuts var på plass første kvelden, og selv om det gjerne kunne vært noen flere publikummere på plass, fikk de tre musikerne, Arild Andersen (bass), Tommy Smith (saksofon og fløyte) og Paolo Vinaccia (trommer), fin mottagelse.

Vi fikk to sett, hvorav Andersen måtte gjennomføre første sett på lånt bass, siden Avinor eller SAS, eller noen andre surrebukker på Gardermoen, ikke klarte å få bassen fra Oslo til København med samme fly som Andersen. Men i pausen var bassen på plass, noe man med letthet kunne høre i andre sett.

Og det var en opplagt trio vi fikk høre. Og ganske mye mer moderne enn den musikken man er vant til å høre på Montmartre. Samtidig befant musikken seg et godt stykke unna det man floskelmessig kaller ECM-jazz, selskapet som trioen har spilt inn en rekke plater. Her var det full energi fra første tone. Vinaccias trommespill pisket hele veien de to andre framover, så Smith virkelig fikk kjørt seg. Og det er lenge siden jeg hørte den skotske saksofonisten såpass energisk på rå som denne kvelden. Jeg har lenge ment at Smith ikke har hatt en personlig tone i saksofonen, og at tonen i hornet har vært litt anonym og «flat». Men denne kvelden var han langt inne i Michael Brecker-land. Energisk, pågående og med en flott tone i hornet.

Andersen selv er selve ankeret i trioen. Med sin helt spesielle tone i bassen, som var klart best i andre sett, synger han tungt og drivende. Og selv om jeg ikke helt blir fortrolig med den lille «fuzz»-lyden han av og til benytter (spesielt merket vi dette i settet med lånt bass), så er det alltid en fornøyelse å høre spillet hans. Han har opp gjennom årene utviklet en frapperende teknikk, og, som han fortalte i starten av konserten, hadde han og Niels-Henning Ørsted Pedersen en gang planlagt å gjøre en duoplate … Det er synd dette aldri ble noe av.

Etter to, akkurat passe, lange sett, som besto av Andersen-komposisjoner, avsluttet de med den kjente «Alfie» (en filmlåt fra filmen av samme navn med Jude Law og Michael Caine i hovedrollene, med Charles Shyer som produsent), en perfekt avslutning på en strålende kveld i Montmartre, som heldigvis går videre med mye spennende musikk framover.

Så hvis du er i København denne weekenden, så vet du hva du skal bruke kveldene på. Arild Andersen Trio på Jazzhus Montmartre, er mye mer spennende enn de fleste av byens vertshus.

Tekst og foto: Jan Granlie