KARL SEGLEM ACOUSTIC QUARTET, VINTERJAZZ 2017, KAMPENJAZZ, OSLO, SØNDAG 5. FEBRUAR 2017: I Norge er fenomenet Vinterjazz betydelig nedskalert i forhold til den versjonen man holder seg med i Danmark. Halvdansken som er redaktør i det eminente tidsskriftet for improvisert og annen sterk musikk du nå leser i forteller fra Dronning Margrethes by om en månedslang feiring av jazz og beslektet musikk i et festivalformat.
Her på berget nøyer man seg med en ti dagers markering med en merkelapp spillestedene kan bruke i markedsføringen. Resultatet er vel at svært få utenom klubbene selv og det sentrale jazzbyråkratiet vet at det foregår en markering for «å sette fokus på aktiviteten og entusiasmen som finnes rundt om i hele Norge … og den store bredden og aktiviteten hos landets jazzklubber», som det heter i formålet for Vinterjazz.
Karl Seglem er for tida på release-turné for plata «Nordic Balm», ei plate som allerede er anmeldt i salt peanuts*. Da skrev vi at dette er «blitt Seglems akustiske kvartetts beste plate til nå. I slutten av januar og begynnelsen av februar er de ute på turné i Norge med dette stoffet, pluss stoff fra de tidligere innspillingene. Så er de i nærheten, er det bare å oppsøke konsertlokalet».
Med seg i kvartetten har Seglem en trio vi i andre sammenhenger kjenner som Eple Trio – Andreas Ulvo på klaver, Sigurd Hole på bass og Jonas H. Sjøvaag på trommer. Sammen spilte de – nærmest selvfølgelig – glimrende musikk som løftet musikken fra deres to siste plater «NyeSongar.no» og «Nordic Balm» til nye høyder.
For det er jo åpenbart – musikken er mye bedre live. Ikke for det, det er jo en imponerende serie denne konstellasjonen nå har fullført, studiotrilogien som begynte med «NORSKjazz.no» og fortsatte med de to nevnte, samt plata «Live in Germany». Men det er på scenen i en jazzklubb full av et forventningsfullt publikum at musikken blir best.
Det er i levende live at musikerne frigjør seg fra begrensningene i en studiosituasjon, og det er som publikum du får være del av kommunikasjonen med bandet som klubbrommet fylles med. Slik ble det også her.
Allerede da kvartetten startet med en trio av låter – «Balsam», «Myrull» og «Ned dalen» – skjønte vi at dette kom til å bli en konsert vi «sjeldent kjem ti’ å gløm’». Karl Seglem leverer noen soli på tenorsaksofon og på bukkehorn som er herlig frittgående.
Men med «Helgheim» – en hyllest til nynorskbrukende jazzjournalist Roald Helgheim, ofte også kjent som «Formannen» – begynte det å ta av. Låta – som min sideperson antydet – kanskje kunne omdøpes til «Roalds Rhumba» – avsluttes med en sekvens herlig akustisk basspill av Sigurd Hole. Med åpen G-streng på bassen og fingerspill – hovedsakelig på D-strengen – produserer han en tone med klare assosiasjoner til hardingfelespill.
Over dette spiller han noe som høres ut som en klassisk springar, rytmen er der, men «time-n» strekkes og vris som om det var gummistrikk solgt som metervare. Jeg var sikker på at dette måtte være en folketone, men Hole forsikret meg etterpå at det var det ikke. Mitt tilsvar er: Det burde det være! Holes basspill må framheves også for et annet forhold. Gjennomgående er hans spill så presist i både posisjon og anslag – og med en basskropp som framhever detaljene i lyden – at det er en nytelse å høre på.
Etter dette får vi ei ny låt – kalt «Kaprifoloase» – ei låt skrevet i følge Seglem sjøl, til den neste plata. Men som han også sa blir det ikke ei kvartettplate, da vil han også ha med noen nye stemmer. Det ordinære programmet avsluttes med «Desembersongen» fra «NyeSongar.no», før vi får vi får «Eldblome» og (tror jeg) «Lys i glaset» som ekstranummer.
Det er en kvartett som spiller på et meget høyt nivå, med øyro vid åpne, og med en solid trygghet i sin egen framføring og kommunikasjon. Temaene som de spiller er tydelige og «sangbare» – de har hver for seg en tydelig karakter og profil. Andreas Ulvo er en framifrå pianist som leker seg over tangentene. Jonas Sjøvaag er eminent til å finne et nivå på trommespillet som er som skapt for den lyriske musikken. Med Hole og Sjøvaag er du aldri i tvil om hvor eneren er, for å si det slik. Men samtidig leker de seg rundt beaten og framhever låtenes plastiske egenskaper.
Bandet er i disse dager ute på en Norgesturne – om du er i nærheten av en av de gjenværende konserter, ikke nøl! Møt opp! Sørg også for ata dine venner får en omgang med nordisk balsam med eplesmak.
Tekst og foto: Johan Hauknes
