Konserter

Belgisk sjokolade og amerikanske pusteøvelser

VINTERJAZZ, DK, KONCERTKIRKEN, KØBENHAVN, 23. FEBRUAR 2017: Så var det tid for å ta turen opp på Nørrrebro og Blågaard, for å få med seg et par konserter i Koncertkirken, et av Københavns mest aktive konsertsteder. I kveld hadde man tatt en stor sjanse, med å invitere to utenlandske band inn i kirken, noe som vanligvis ikke er noen suksess, fordi dansker, som nordmenn og svensker, helst vil høre musikk de kjenner fra før, og da er deres eget lands musikk det tryggeste.

Derfor var det heller ikke fullt hus, når kvedens to konserter satte i gang. men det kan selvsagt også skyldes at Københavnerne i kveld ble overmannet av Kong Vinters vrede, og ble forsynt med en middels snøstorm som kanskje holdt en del publikummere innendørs.

Først ut var saksofonisten Alan Shelton fra California som gjorde et solosett, som ifølge mine notater er en mester i sirkelpust, men som falt litt sammen i midtpartiet. Det skyldes at første del var en oppvisning i kreativt altsaksofonspill, hvor sirkelpust var et viktig element. Andre del var en avdeling hvor han lot saksofonen ligge på et bord, mens han ved hjelp av elektronikk og hvordan han plasserte saksofonen, skapte forskjellige toner. En «idrett» som sikkert var interessant for musikkstudenter og spesielle saksofonnerder, men som for oss, vanlige dødelige, ble veldig innadvendt og spesielt. Så avsluttet han med en fin låt hvor han spilte streit på saksofonen, også her med mye sirkelpust, men adskillig mindre enn tidligere. Shelton er utvilsomt en spennende saksofonist, men alene blir han dessverre veldig introvert og intern, så om han hadde hatt en bassist og en ok trommeslager med seg, hadde det blitt strålende.

Etter en kort pause, var det tid for det belgiske bandet LabTrio. Deres seneste innspilling, «Nature City», ble anmeldt her på salt-peanuts.eu i går. Dette er en trio fra Belgia og Gent (min favoritt blant alle byer i Belgia), som spiller konvensjonell nord-europeisk jazz med stor overbevisning. Vi får egne komposisjoner, pluss noen godbiter fra Johan Sebastian Bach, som blir taklet på en utmerket måte. I kveld synes jeg spesielt bassisten Anneleen Boehme gjorde en strålende jobb.

Men et problem oppsto, siden arrangørene mente at det ikke var nødvendig med mikrofoner på andre instrumenter enn bassen. Det førte til at pianoet tidvis var vanskelig å høre, og siden dette er en pianotrio, så fungerer jo ikke det. Men pianisten Bram de Looze gjorde jobben sin, så får arrangørene ta skylda for at enkelte partier var vanskelig å høre. Jeg mener, hadde det for eksempel vært en av de ledende danske pianistene, som Jacob Anderskov eller Carsten Dahl som sto på plakaten, så hadde det ikke vært snakk om å ikke micke opp pianoet, men siden det dreide seg om et relativt ukjent, ungt band fra Belgia, så var det kanskje ikke så farlig. Den måten å arrangere konserter på bør Koncertkirken slutte med. Alle musikerne er like viktige, uansett om det er Keith Jarrett, eller, som i dette tilfellet, Bram de Looze. Skjerpings.

Men konserten var fin. De gjorde, så vidt jeg fikk med meg, hele sisteplaten «Nature City», en fin plate, som du kan lese anmeldelse av til venstre på denne siden.

Tekst og foto: Jan Granlie