Konserter

Blow Out – slutten på begynnelsen?

BLOW OUT! FESTIVAL 2018, CAFÉ MIR, ONSDAG 15. AUGUST 2018: Dette er siste gang Blowout arrangeres på ærverdige Grünerløkka Lufthavn og Café Mir i Toftes gate. Hele bygningen skal rehabiliteres på innsiden for et tresifret antall kommunale millioner, og de som skal rive disse veggene vil nok trenge øreplugger såvel som munnbind, for her sitter det mye historisk lyd.

Som tradisjonen tilsier, spiller vertene Paal Nilssen-Love og Ståle Liavik Solberg sammen i første sett, denne gangen omgitt av Pan-Scan Ensemble med Signe Emmeluth, Lotte Anker og Julie Kjær på pan-dansk saksofon-rekke, Goran Kajfeš, Emil Strandberg og Thomas Johansson på pan-svensk trompetrekke (så godt som, iallefall, når sistnevnte har så svensk-klingende etternavn), og med Sten Sandell som piano-brobygger til perkusjonen. All-skandinavisk som lovet, altså, og denne forestillingen utgjør absolutt ingen fare for den legendariske nordiske selvgodheten. De bygger en slags struktur basert på de to messingblokkene, og divergerer derfra. En strålende start! Mitt høydepunkt: Kjær på fløyte i samspill med en behersket Nilssen-Love.

DNA? AND? Eller: «DNA? Ja og så da?», som jeg tolker navnet på neste band til, DNA? AND?. I kveld er de DNA? AND? and Hamid Drake, til alt overmål. Bandet er et musikalsk prosjekt ledet av Harald Fetveit for barn med spesielle behov, og formålsparagrafen sier videre: «vi prøver ikke å lære dem noe som helst, men lar dem spille og være musikere, og er med på å improvisere fram musikken på deres premisser».

Forestillingen bygger oppå et komp av voksne musikere, og gir stort rom for improviasjon til barna. Det blir et flytende uttrykk, og spesielt vokalen oppleves som veldig direkte, selv sammenlignet med den sedvanlige improvisasjonssituasjonen.

Publikum elsker det, og Maggie Nicols tar seg frem til scenen for å rose ensemblet (og da spesielt vokalen), før hun selv går på i tredje sett, med Trio Blurb.

Nicols, en skotsk frijazz-sanger, opptrer i trioen med Mia Zabelka på fiolin og John Russel på gitar. Det dras hovedsaklig i britisk retning av Russell og spesielt Nicols, som messer på noe vi kan gjette er skotsk, eller kanskje et av de andre språkene som kommer fra øysamfunnets rike og lange fortid. Zabelka på sin side holder britene fast forankret på kontinentet i denne omgang, og det med en slik glød at EU kunne hyret henne inn som brexit-forhandler.

DKV Trio (Hamid D-rake, Kent K-essler, Ken V-andermark) setter likevel den definitive sluttstreken for kvelden. De leverer et energisk og rytmisk sett med fokus på heftige hooks og tett rytmisk samspill, med rikelig rom for improvisasjon rundt. Mer en power trio enn et improviserende ensemble, og ekstremt samspilt etter 20+ år som band. Det tar fullstendig av blant Lufthavnas publikum, som avkrever dem et velfortjent ekstranummer.

Apropos lokalene: Blow Out begynner å bli ærverdig selv, etter flere års tjeneste som frijazz- og improvisasjons-fest i skyggen av Oslo Jazzfestival. Den overlever nok nye lokaler, så det er antagelig ikke begynnelsen på slutten vi ser på festivalens første dag, men heller det omvendte. Vi ser iallefall frem til fortsettelsen på slutten på begynnelsen, og tre fine august-dager til.

Tekst og foto: Kjetil Valstadsve