COPENHAGEN JAZZ FESTIVAL, 1. JULI 2016: Så var en av verdens største festivaler i gang. Mer enn 1300 konserter på 10 dager krever sin mann, og det er bare å gjøre et forsøk på å begrense seg, og ikke prøve å gape over alt.
Derfor startet vi egentlig allerede i går, da den danske pianisten Heine Hansen hadde plateslipp for sin nye plate «Signature» på JazzCup. En trio med Hansen på piano, Tomas Fonnesbæk på bass og Alex Riel på trommer. Platen er ute på Storyville, og bør sjekkes ut lke godt første som sist. Dette er en strålende trio som swinger infernalsk innimellom, med en strålende Heina Hansen på piano, danskenes nye bassyndling, Tomas Fonnesbæk på bass og legenden Alex Riel på trommer. En bedre oppkjøring til festivalen er det nesten ikke mulig å få!
Men det var i dag det hele startet. Vi åpnet med utdelingen av Palæ Bars Jazzpris til saksofonisten Anders Gårdmand (bildet), med konsert og gratis øl i gaten utenfor den flotte Palæ Bar (sjekk den ut hvis du er i byen). Gårdmand er en musiker som kommer fra souljazzmiljøet, og etter flere år i USA, er han nå tilbake og spiller jevnlig på flere av de mindre klubbene i byen. \Han kunne fortelle oss at uten de små klubbene som bl.a. Palæ Bar, så hadde han aldri blitt jazzmusiker, og at det var like hyggelig hver gang man ringte fra Palæ Bar og spurte om han hadde lyst på en spillejobb. «De kan jo ringe til hvem som helst, og så ringer de til meg», fortalte han.
Deretter bar det ut på Sølyst på Klampenborg for å høre Riel/Pasborg Universe med Tomasz Stanko og et sett med Ibrahim Electric.
Det åpnet med et sedvanlig tøft sett med Ibrahim Electric. Det vil si gitaristen Niklas Knudsen, organisten Jeppe Tuxen og trommeslageren Stefan Pasborg. Nå har jeg hørt denne trioen en titalls ganger, og jeg syntes det låt storveis av de tre i dette settet. Å så spilte de «Dansevise», som egentlig er tatt av settlista for flere år siden, men er blitt pusset en del på i det siste, med tanke på at trioen senere i festivalen skal gjøre alle seks studioplatene live på en kveld! Seks sett a 45 minutter (er det en lege i salen?)
Deretter var det duket for maestro Alex Riel, gudsønnen Stefan Pasborg, organisten Jeppe Tuxen, gitaristen Niklas Knudsen og den polske trompeteren Tomasz Stanko.
Her fikk vi servert mer Ibrahm Electric-groove, men utvidet med den strålende trommeslageren Alex Riel og Stanko i storform. Og da de avsluttet med en ballade av den polske komponisten Krzsztof Komeda, så var i alle fall denne skribenten fornøyd. Men før det fikk vi kjente låter fra Ibrahim Electric, og hadde styrtregnet holdt seg unna, så hadde dette blitt den perfekte kveld. Men så enkelt er ikke livet. Når man starter festivalen samme helg som Roskilde-festivalen, så er man nesten garantert styrtregn.
Så bar det inn til byen igjen, for å få med seg litt av Aarhus-gitaristen Uffe Steen Trio på JazzCup. I trioen finner vi bassisten Lennart Ginman og trommeslageren Jeppe Gram. Uffe Steen er en svært undervurdert gitarist, som spiller bluesinfluert blues bedre enn de fleste. Det settet jeg fikk med meg var rett og slett strålende, og Pat Metheny, som kommer til byen senere i festivalen, skal få jobbe hardt for å overgå det vi hørte fra Uffe Steen og hans medmusikanter denne kvelden.
Så avsluttet denne skribenten første dag av Copenhagen Jazz Festival på 5e (som man gjør hver dag under festivalen). Denne gangen med pianisten Søren Kjærgaard, saksofonisten Lotte Anker, bassisten Peter Friis-Nielsen og trommeslageren Claus Bøje, alle viktige personer i det frittgående jazzmiljøet i København. Og for et sett det ble. Fritt improvisert, men med klare retninger på hva de ville formidle. Med pianisten Søren Kjærgaard får man et slags anker i det hele, som holder det hele sammen på en fortreffelig måte, og med racerkompet Bøje/Friis-Nielsen, så har Lotte Anker all verdens muligheter til å utfolde seg, noe hun gjør på en strålende måte. Den perfekte åpning på 5e!
Så skulle man selvsagt ha blitt sittende for å høre trioen Torben Snekestad (s), Jonas Westergaard (b), Peter Bruun (dr), men da var hodet fullt av strålende musikk, skoene var gjennomvåte og Oe Lukkøye ropte på undertegnede i underbevisstheten. Så da valgte jeg å ta raskeste vei hjem i bingen.
Men det kommer et par, tre hundre konserter i morgen. Så her gjelder det å spare på kreftene.
Tekst og foto: Jan Granlie
