Konserter

Da Lotte inviterte til fest

KONCERTKIRKEN, KØBENHAVN, 29. MARS 2017: Koncertkirken på Blågaards plass på Nørrebro, er et sted hvor man presenterer alle typer musikk som ikke «passer inn» eller har publikum nok, til å fylle de store klubbene i København. Og relativt ofte er det her man får muligheten til å høre ting man ellers må ty til plater for å få høre i Norden.

Denne kvelden fikk vi tre avdelinger, med tre forskjellige konstellasjoner, hvor den midterste, med konsertarrangøren selv, Lotte Anker på tenor-, alt- og sopransaksofon hadde møte med de to japanske musikerne Satoko Fujii (piano) og Natsuki Tamura (trompet, perc). Fujiis to seneste innspillinger, den ene solo og den andre med Tamura og bassisten Joe Fonda, ble anmeldt på salt-peanuts.eu for kun kort tid siden, og anmeldelsene kan du lese her http://salt-peanuts.eu/record/satoko-fujii/ og  http://salt-peanuts.eu/record/satoko-fujii-joe-fonda/.

Men kvelden startet med saksofonisten Henrik Pultz Melbye, som gjorde et solosett på tenorsaksofon. To, eller muligens tre strekk, hvor sirkelpust sto i førersetet. Pultz Melbye er en dyktig og spennende saksofonist, som de senere årene har markert seg blant annet i avantgarde(rocke)bandet SVIN, som har turnert Danmark rundt, og som i sommer skal spille på Roskilde-festivalen. Jeg regner med at mye av den musikken vi fikk servert i kveld, kan kjennes igjen på hans nylig utkomne kassett (!), som har fått tittelen «Frogs//Toads», og som vil bli anmeldt på denne siden etter hvert. Settet med Pultz Melbye ble en spennende affære, hvor han utnyttet saksofonen som vi nesten bare har hørt Collin Stetson gjøre tidligere. Hans måte å spille på gjør at musikken høres flerstemt ut, og settet ble ytterst fascinerende og spennende.

Deretter var det duket for Lotte Anker (ss, as, ts), Satoko Fujii (p), og Natsuki Tamura (tp, perc). Jeg har hørt en rekke av Fujiis plater opp gjennom årene, og hver gang tar jeg meg i å savne noe av det japanske i musikken hennes. Noe jeg også gjorde denne kvelden. I tillegg klarte hun og «gemalen» Tamura og holde musikken på et relativt minimalistisk nivå, slik at vi bare sjelden fikk høre Lotte Anker virkelig utfolde seg. Men når hun gjorde det, så løftet det hele seg betraktelig. Men kommun ikasjonen og samtalene mellom Anker og Tamura, var tidvis spennende. De hørtes nesten ut som et gammelt ektepar som kranglet om hvilket TV-program man skulle se.

Til slutt kom selve rosinen i pølsa denne kvelden. Den slovenske pianisten Kaja Draksler (bildet), er utvilsomt en av de mest spennende, unge musikerne innenfor den moderne jazzen i dag. Jeg har fulgt henne helt siden hun deltok på 12 Points-festivalen i Porto for flere år siden, med sitt strålende band Aqropolis Quintet, med etterfølgende turné på en rekke europeiske festivaler. I 2013 kom hun med soloplata «The Lives of Many Others» på Clean Feed (anmeldelsen på salt-peanuts.eu kan du lese her), en plate som virkelig fikk mange til å merke seg navnet. I tillegg spiller hun i duoen Čudars-Draksler Duo, Feecho, trioen Draksler/Lillinger/Eldh, og i duo med den portugisiske trompeteren Susana Santos Silva. Hun har også en oktett på gang, så dette er en dame man skal merke seg.

Denne kvelden var hun alene ved flygelet, og helt fra de første tonene forsto vi at vi kom til å få en uforglemmelig konsert. Hennes kreativitet og bruk av pianoets mange muligheter utnyttes til fulle, og hennes teknikk og spillestil ligger et sted mellom hennes hjemlige folkemusikk, Misha Mengelberg og Cecil Taylor. I den senere tiden har hun blitt en av de viktigste pianistene innenfor den moderne jazzen i Nedewrland, og et godt bevis på hennes storhet, fikk vi denne kvelden. Et rivende, ekstatisk, eksperimenterende og kraftig sett, fra en strålende pianist.

I det hele, ble dette en variert og fin kveld i Koncertkirken. Og er du i København en onsdag, er det bare å sjekke ut spillestedet på nettet, for her er det nesten alltid spennende musikk!

Tekst og foto: Jan Granlie