12 POINTS, SAN SEBASTIAN, FREDAG 22. JULI 2016: Så var den vanskelige tredjerunden på årets 12 Points-festival gjennomført, pluss en liten avstikker til Heineken Jazzaldia-festivalen.
Vi startet med den portugisiske trekkspillerren João Barradas og hans trio. Jeg må innrømme at trekkspilljazz aldri har vært min store favoritt, så lenge den ikke utføres av for eksempel argentineren Dino Saluzzi, og særlig ikke når man blant annet benytter et trekkspill som høres ut som Fender Rhodes. Men den 24 år gamle Barradas er en dyktig utøver, som trakterer knappespillet på en utmerket måte. Men det skuffet allikevel en del, siden låtmaterialet ikke helt holdt mål Hans trio, med bassisten André Rosinha og trommeslageren João Lopes Pereira, bidro heller ikke til å gjøre forestillingen bedre, siden jeg syntes at det hele hang litt dårlig sammen, og at «kompets» respekt for hovedpersonen var altfor stor.
Deretter var det klart for Norges representant, trompeteren Hilde Marie Holsen (bildet). Solotrompet og elektronikk kan bli en ytterst kjedelig affære, men jeg syntes hun gjorde et fint sett på den litt for store scenen for henne. Hennes trompetspill ligger i tradisjonen etter Nils Petter Molvær og Arve Henriksen. Hun spiller ikke altfor mange toner, men sammen med utstrakt bruk av de elektroniske hjelpemidlene, så fungerte det svært bra. Særlig var andrestrekket, hvor hun spilte noe som minnet om en norsk folketone veldig bra. Men jeg syntes at 50 minutter ble i lengste laget for henne.
Deretter fulgte det engelske bandet Strobes, et band som «alle» snakket om som et av de nye store. Vi møtte keyboardisten Dan Nicholls, gitaristen Matt Calvert og trommeslageren Joshua Blackmore, i et sett som for meg fortonte seg mye som Kygo eller andre som befinner seg innenfor den elektroniske café lounge-musikken. Hipt, melodiøst og fint nok, men jeg mistet mye av interessen relativt fort.
Så avsluttet vi denne fredagen, mellom regnskurene, med Chicago singer/songwriteren Ryley Walker, sammen med bassisten Julius Lind og trommeslageren Ståle Liavik Solberg. Jeg har hørt denne trioen tidligere, på Jazzhouse i København, og følte meg adskillig mer bekvem med bandet på en relativt liten scene, og mindre på kjempescenen på stranda i San Sebastian. Bare det å se frijazztrommeslageren Liavik Solberg på storskjerm, var relativt skremmende. Men det var noen tusen tilskuere som hadde funnet veien til stranda, og stemningen var upåklagelig. Og Walker er en dyktig vokalist og låtskriver, og sammen med de to nordmennene fungerte dette godt.
Idag er det siste del av 12 Points med bidrag fra Østerrike, Sveits og Belgia. Og det skal bli spennende å høre det belgiske bandet med navnet Nordmann… som visstnok betyr juletre på det lokale språket…
Tekst og foto: Jan Granlie
