GAMLE AKER KIRKE, OSLO, SØNDAG 11. JANUAR 2026: Januar er Draumkvede-sesong! Da minnes vi den mytiske Olav Åsteson, som våknet 13. dag jul etter å ha sovet siden julaften. Mange steder i landet er Draumkvedet å høre på konsert i sesongen!
Draumkvedet er en sentral del av den felles norske kulturaven, som de mange innspillinger bærer bud om, og – i januar – de mange konsertene der Draumkvedet fremføres i en eller annen versjon.
Opphavet til Draumkvedet er gjenstand for en stor og rikholdig litteratur, som absolutt er verdt å konsultere for den som liker ulike teorier og diskusjoner – eller bare faktisk er interessert i hvor Draumkvedet kommer fra! Den teksten de fleste får høre i dag, er en eller annen versjon av folkeminneforskeren Molkte Moes tekst, som er det som kalles en restitusjon: En sammenstilling av mange ulike fragmenter; ordnet i en rekkefølge som gir litterær mening. Hvor gamle fragmentene som Molkte Moe bygget på, er et stadig diskusjonstema: er det tekster som går tilbake til tidlig middelalder, eller er det yngre tekster, fra ca. 1700-tallet. En annen diskusjon gjelder om Draumkvedet går tilbake til en sammenhengende tekst laget en eller annen gang rundt 1200-tallet eller senere – eller om det dreier seg om en serie tekster og motiver som kommer fra mange kanter og sammenhenger, og først blir et helhetlig verk i hendene på nasjonalromantikkens innsamlere og forskere.
Uansett hva man vil mene om dette, er det universelle motiv og problemstillinger som tas opp, og neppe vesentlig for konsertopplevelsen!
De fleste sentrale kvedare har gjort Draumkvedet i løpet av sin karriére, i form av innspillinger eller på konserter eller begge deler. Selv husker jeg særlig Agnes Buen Garnås fabelaktige versjon – når hun ikke lenger er blant oss, er det mange som har tatt opp arven, blant annet med inspirasjon nettopp av hennes innsats.
Av de mange dyktige utøverne vi kan høre fremføre Draumkvedet i dag, er Berit Opheim for meg selve «Dronningen av Draumkvedet», enten det er i soloversjon eller i en setting med flere musikere rundt seg. Det går på sikkerhet i alle musikalske detaljer, på uanstrengt og tydelig tekstuttale, og – ikke minst – på scenisk tilstedeværelse.
På konserten i Gamle Aker kirke søndag hadde hun med seg Karl Seglem med diverse bukkehorn og enkelte elektroniske effekter, Nils Økland, feler, og Sigbjørn Apeland, orgel. En fullsatt (og, gitt utetemperaturen, en forbausende varm) sal fikk oppleve en versjon der Berit Opheim får plass til å formidle og fortelle, og musikerne lager stemingsbakgrunn som stort sett er svært diskret – med unntak av et kaotisk og sterkt lydbilde av den store dommen, og en kort og virtuos coda av Nils Økland. Gjennom det hele bandt Sigbjørn Apelands diskrete, men ofte lett finurlige, orgeltoner det hele sammen, med spredte instrumentale kommentarer av Karl og Nils.
Fra Gamle Aker kirke fortsetter Berit Opheim og musikerne hennes til Førde, Bergen og Utne. Voss hadde allerede kunnet nyte konserten før de kom til Oslo.
Tekst og foto: Tellef Kvifte
