KØBENHAVN, 3. OG 4. JULI: Så er vi endelig i gang også i Kongens by. Et vanvittig program med over 1200 konserter på ti dager, og med tropevarme dag og natt.
Men vi er i gang. Såpass godt at de to første dagene rett og slett måtte slåes sammen, pga av hektiske formiddagsaktiviteter et godt stykke utenfor byen.
Men vi tjuvstartet allerede torsdag. Stedet var 5e, nede i Kødbyen, med platelansering av ikke mindre enn to plater med Mikkel Mark Trio (Mark – piano, Anders Christensen – bass og Kresten Osgood – trommer). Vi kommer tilbake til anmeldelser av disse to platene senere, etter at vi har overlevd disse dagene.
Fredag startet vi på Christianshavn Færgekro med den norske sangerinnen Birgitte Soojin i duo med en pianist vi ikke fikk navnet på. Standardjazz for et lokalt publikum, og en fin start på festivalen. Soojin er en strålende vokalist som kan hele standardlista, og hennes litt mørke stemme gjør seg perfekt i små sammenhenger, spesielt når hun beveger seg mot det gospel-aktige. Bare så synd at de allerede etter første låt fikk klager fra naboene over at det var for høyt. Det var jo ikke akkurat John Zorn som spilte, så dette forsto vi lite av.
Vi gjorde egentlig fredagen ganske kort. Fra Christianshavn bar det over broen og opp på Montmartre på nattjam, som var en jam av det helt ordinære slaget, med en opplagt Winard Harper som jamvert bak trommene.
Lørdagen opprant med taxitur nordover til Klampenborg og det fantastiske konsertområdet på Sølyst. Ikke mindre enn Den Kongelige Skydebanes sommersted, et fantastisk område med utsikt over Øresund og over til Sverige.
Mange mennesker som koste seg med piknik-kurver, hvitvin og mat, noe som til tider kunne gå litt utover mulighetene for å høre musikken (hvis man befant seg midt i flokken).
Allerede fredag kveld hadde man de første konsertene her ute. Da med Mikkel Nordsø Band og David Sanborn Group, som hadde sin turnédebut denne ettermiddagen.
Men vi ankom til den brasilianske gitaristen Diego Figueiredo Trio, som var akkurat det som trengtes for en formiddag i sommervarmen. Figueiredo er en fantastisk, teknisk, dyktig gitarist som er langt inne i den brasilianske bossa novaen, og ga det relativt voksne publikum valuta for pengene. Han er i disse dager i studio her i København, og plate kommer på Stunt senere i år. Sjekk den ut!
Deretter var den Danmarksdebut for vokalistdronning Karin Krog (bildet), den amerikanske saksofonisten Scott Hamilton, sen svenske pianisten Jan Lundgren, den danske trommeslageren Kristian Leth og den svenske bassisten Hans Backenroth og den danske gitaristen Jacob Fisher. Sist jeg hørte denne sammensetningen var under årets Maijazz i Stavanger, og jeg følte da at ting ikke hang helt sammen. Men denne gangen satt det som det skulle. En hyllestkonsert til Billie Holiday, hvor jeg syntes Krogs versjon av «God Bless The Child» var høydepunktet. I det hele tatt synes jeg det er lenge siden jeg har hørt Krog så opplagt som denne sommerdagen. Nydelige fraseringer, og en time hun nesten er alene om. Vi la også merke til strålende spill fra spesielt gitarist Fisher og pianist Lundgren. Denne gjengen (med unntak av Fisher) har også vært i studio her i København, med plate i løpet av året.
Deretter bar det igjen inn til byen, og mer tropevarme. Først en ørliten matbit, og så skulle kollega Lars Mossefinn og undertegnede ut på Islands Brygge for å høre Hedvig Mollestad Trio. Vi må jo holde den norske fanen høyt når vi er i utlandet.
Det var masse folk ute i det flotte området rett ved kanalene, men inn på scenen kom et gjeng som definitivt ikke var Hedvig Mollstad, Ellen Brekken og Ivar Loe Bjørnstad! En eldre herre med lisseslips og kassegitar, pluss en ensemble med unge herrer på elgitar, keyboards, trommer og bass. Og da de satte i gang så jeg og min kollega forskremt på hverandre. Hva i all verden var dette? Mollestad goes Sputnik? En slags dansk singer/songwriter med navn Niels Skausen serverte tekster som «glass// blanke glass//som splintrer mitt kompass». Det gikk ikke mange minuttene før Mossefinn og undertegnede var godt på vei innover til sentrum igjen! (Da vi senere på kvelden konfronterte festivalsjef Kenneth Hansen med opplevelsen, var han ikke klar over at Mollestad engang sto i programmet. Det var et førsteutkastet til program vi hadde fått utdelt, med hva han hadde hatt lyst til å booke, og som siden hadde blitt værende i programmet. Så neste år, Hedvig, kan du belage deg på en Københavntur!
Vi vandret igjen inn til byen, og neste mål: Jazzhouse. Her hadde gitaristen Jacob Bro invitert den islandske bassisten Skuli Sverrison, den italienske trommeslageren og vibrafonisten Jorge Rossy, den Danmarksbosatte saksofonisten Ned Ferm og sin gode venn og kollega, bassisten Anders Christensen til en hyllest til trommeslageren Paul Motian. Både Bro og Christensen har spilt med Motian, og vi fikk et utrolig vakkert sett med denne gjengen, hvor respekten for trommegiganten og kjærligheten til hans musikk sto i høysetet. Bro er en utrolig interessant gitarist, som jeg synes nærmer seg mer og mer Bill Frisells måte å behandle gitaren på. Samtidig gir han god plass til de andre musikerne, hvor spesielt Skuli Sverrisons «Steve Swallow-aktige» elbass-spill og Anders Christensens tekniske og tunge akustiske bass-spill imponerte.
På slutten av konserten fikk de også besøk av den amerikanske fiolinisten Mat Manieri, som skulle gjøre et fritt sett med bl.a. Kresten Osgood etterpå. Stående ovasjoner fra et fullsatt Jazzhouse, gjorde dette til den beste konserten til nå på festival.
Så avsluttet salt-peanuts to bukkene Bruse kvelden med nok en tur innom 5e. Denne gang for å få med oss litt av altsaksofonisten Jesper Zeuthens kvartetts konsert. Zeuthen har verdens styggeste tone i hornet, men det fungerer alltid godt i de sammenhengene han deltar i. Denne kvelden merket vi oss i tillegg til kapellmesteren, pianisten Jacob Anderskov, som med intelligent og finurlig spill løftet konserten flere hakk.
Ny dag, nye muligheter, og nye drøyt 100 konserter å rekke over, før ny rapport foreligger, forhåpentligvis i morgen tidlige.
Tekst og foto: Jan Granlie
