FØRDEFESTIVALEN DAG 4, LØRDAG 4. JULI 2026: Etter tre dager med tettpakket program, begynner hodet å bli rimelig fullt av inntrykk, og det blir stadig vanskeligere å velge i de mange og forskjelligartete arrangementene på festivalen.

Hallingline
Etter mange alvorsfylte inntrykk så langt i festivalen, var det en god start på dagen å sette seg ned i Teatersalen i Førdehuset, der mange hadde tatt med seg barn for å se på dans på stram line. Håkon Hemmer laget en upretensiøs, morsom, men like fullt imponerende, forestilling med hallingkast fra stram line som et høydepunkt blant flere.

Mange overraskende poeng som at han startet forestillingen bakerst i salen og klatret over stolradene i salen mellom forbausete publikummere mens har spilte munnharpe! Barna fikk også prøve seg på hallingkast med passe grei instruksjon som gjorde at alle følte seg vel.

Rydvall / Mjelva / Carr
Erik Rydvall (nøkkelharpe), Olav Mjelva (hardingfele) og Ale Carr (cister) er alle hver for seg av nestorene i skandinavisk folkemusikk på sine respektive instrumenter, med lang fartstid i langt flere sammenhenger enn det er mulig å nevne her. Rydvall og Mjelva har spilt som duo, og utvidelsen med Ale Carr gir nye musikalske muligheter som vi fikk oppleve på en strålende konsert.

Samspill i smågrupper med strengeinstrumenter av flere typer er blitt en egen sjanger utviklet over flere tiår – tenkt for eksempel på svenske Väsen – med gjennomarbeidede arrangementer, mye egne låter, og tett og presist samspill. Rydvall / Mjelva / Carr-trioen har tatt potensialet i denne formen et skritt videre, og vist oss et fullmodent musikalsk format.
Man aner elementer fra mange kanter; og programmets formulering «streif av kammer- og barokkmusikk» er ganske presis! Men i denne rammen er det plass til stor variasjon i uttrykk og virkemidler, som trioen vet å utnytte. Som i lekre klanglige detaljer i rolig tempo i lavt volum til virtuose og kraftige partier, og hvordan de også henger sammen i hallingspringartakt! Fra finurlige til enkle melodier; til partier der det klanglige heller enn det melodiske er poenget, var med på å gi en variert og stor konsertopplevelse.

Førdes fredskonsert
Om åpningskonserten torsdag gav et slags tverrsnitt av festivalprogrammet med små smakebiter av kommende konserter, var Fredskonserten mer av en oppsummering – samme format med mange innslag; denne ledet av Rima Iraki, som fylte ut flere av omriggingspausene med poengterte og fine intervjuer med artistene fra en liten bi-scene, og som gav substans til det krevende temaet for konserten, og for festivalen som helhet.

Programmet var variert, og gav ulike og til dels kontrasterende innganger til temaet, fra vakre religiøse folketoner med Vera Synne (vokal) og Martin Steinum Brun (Kraviklyre), gjennom det tragiske og gripende formidlet av Daughters of Donbas med frontfiguren Marichka, (se melding for dag 3), det inderlig spirituelle med sufimusikk og -dans ved Jawa (se melding for dag 3), ved håpet og gleden i samhandling over grensene i det sprudlende og virtuose innslaget med Seckou Keita (kora) (hovedbildet), Olav Torget (gitar) og Lajla Storli (vokal), til Tarabband der frontfiguren Nadin Al Khalidi tematiserer det politiske og menneskelige både i sang og poengterte mellomsnakk.

Klubb Komle på tur
Mange innslag i løpet av natta på Larris scene, der Klubb Komle fra Bergen inntok lokalet. Fin start med danseinstruksjon for nybegynnere og alle andre som ville, både norsk folkedans og polsk/ukrainsk, når bandet HrayBery (Marta Bodnar, fele; Maksym Nakonieczny, fele; Agata Weber, rammetromme; Serhii Postolnikov – hakkebrett) inntok scenen i tidsriktige kostymer (inkludert barter) og avleverte dansemusikk av høy klasse til stor begeistring fra publikum – både de som danset og de som ikke helt turte å kaste seg utpå. salt peanuts* rakk ikke å få med seg Folksomt som inntok scenen og overtok dansemusikken; men stakk innom loftet der det høyst originale Gasper Nali Band. spilte energisk og glad dansemusikk i Kwela-tradisjon fra Malawi, med Gasper Nali – babatoni, vokal; Devie Luhanga – perkusjon, vokal; Mattias Stålnacke – gitar. Om du ikke har hørt om babatoni før, er det kanskje ikke så rart – det er konstruert av Gasper selv, og kombineres både som perkusjons- og bassinstrument. Det består av en lang stokk med én solid streng, som han slår på med en stikke med høyre hånd, og kan forkorte ved hjelp av en passende gjenstand (for eksempel en ølboks) i venstre hånd, og dermed skifte basstone. Som regel begrenset til to ulike, eller i noen tilfeller, tre. Men det er altså ikke harmonisk fikse løsninger som er essensen i denne musikken, det er rytmikk, sang og driv.

Columbi egg
Som vanlig hadde Gabriel Fliflet tatt turen fra Bergen med sitt velkjente klubbkonsept, der det meste er lov, så lenge det ikke er elektrisk forsterket! Som vanlig utsolgt lang tid i forveien; innledet med den vanlige allsangen, og Gabriels uforlignelige introduksjoner av et kresent utvalg gjesteartister. Olav Mjelva dukket opp, nå sammen med Småviltlaget; så en kontrast i vanlig Gabrielstil med indiske Parveen Sabrina Khan (vokal) og Ilyas Raphaël Khan (tabla, beatboxing), klassisk indisk musikk, men rimeligvis i noe kortere format enn de normalt ville ha valgt (en raga kan gjerne vare i timer …). Så nok en kontrast: Vera Synne og Martin Steinum Brun som vi hadde hørt tidligere på kvelden i Fredskonserten, nå forsterket av Silje Risdal Liahagen. Linda Gytri (trekkspill) fikk med seg Rydvall, Mjelva og Carr; de tre sistnevnte dukket også opp som trio litt senere i programmet, etter at Erlend Viken og Håkon Høgemo hadde sagt sitt med sine hardingfeler. Som vanlig smekkfullt, svett og stor stemning!

Etter en kort natts søvn finner salt peanuts* utsendte etter hvert veien tilbake over fjellet til Oslo, og mer sommerlig vær enn det festivalen kunne by på i år. Men det er altså ikke først og fremst været som vanligvis trekker oss til Førdefestivalen, men det varierte programmet med topp artister fra mange land, og et prikkfritt arrangement. Det er ikke uten grunn at Førde rangeres på topp 5 blant festivaler av alle genre i Europa!

Tekst: Tellef Kvifte
Foto av Seckou Keita på Fredskonserten: Lieve Boussauw. Andre fotos: Tellef Kvifte

HrayBeri

Rydvall / Mjelva / Carr

Gaspar Nali