Konserter

Norsk kveld med spennende, dansk innslag

VINTERJAZZ, KONCERTKIRKEN, KØBENHAVN, 17. FEBRUAR 2018: Mens omtrent halvparten av Københavns befolkning, i kveld tydeligvis valgte å gå i Forum for å høre rockebandet Toto, valgte salt-peanuts.eu å brøyte seg gjennom folkehavet utenfor Forum, for å bevege seg opp på Blågaards plass og Koncertkirken, for å høre to konserter hvor det var et overveldende flertall av norske musikere.

Først ut var duoen OWL (hovedbildet) med den danske saksofonisten Signe Emmeluth og den norske gitaristen Karl Bjorå, og deretter Kjetil Mulelid Trio, med Mulelid på piano, Bjørn Marius Hegge på bass og Andreas Winther på trommer.

Det startet med OWL, en duo som har relativt tett kontakt i det daglige, noe man godt kan høre i den musikken de fremfører. I hovedsak består den av elektronikk, med kun få partier Hvor «hovedinstrumentene» saksofon og gitar, tas i bruk.

De lager elektronisk musikk som fenger, og siden de har gjort dette til en slags egen profesjon, vet man at det fungerer. Å vurdere saksofonspillet og gitarspillet er ikke enkelt, siden så lite av det som foregikk i løpet av settet hadde mye med disse instrumentene å gjøre, men elektronikken var på plass, og det er godt å høre musikere holde på innenfor denne sjangeren hvor ting ikke er tilfeldige, men at det er to musikere som har utforsket denne formen for improvisert musikk over lengre tid, og at det henger sammen på en fin måte.

Etter en kort pause, var det tid for Kjetil Mulelid Trio, som kom med sin debutplate på Rune Grammofon i fjor. Vår anmelder i Tel Aviv, Eyal Hareuveni anmeldte platen, og hele anmeldelsen kan du lese HER.
Personlig var jeg litt skeptisk til platen. Mest fordi den la seg altfor tett opp til altfor mange norske og skandinaviske pianotrioer, selv om musikerne hver for seg er noen av de beste vi har innenfor den yngre generasjonen. Men live er det noe helt annet.

Både Andreas Winther på trommer og Bjørn Marius Hegge på bass, (som for øvrig har et par strålende plater ute i eget navn), gjør en fremragende innsats. Og over det hele får vi Mulelids piano, som er vakkert og drømmende, men som av og til blir litt for mye av det gode. Etter min mening bruker han rett og slett litt for mange toner i sitt spill, slik at det lett overtar litt av rollen til både bass og piano., og at vi som lyttere rett og slett blir litt overmannet.

Men i forhold til platen synes jeg det låter ok. Hvis Mulelid hadde gjort et forsøk på å begrense seg litt, og sluppet de andre musikerne mer til, så hadde dette blitt nærmest perfekt. Og når det gjelder det å legge seg tett opptil flere andre, skandinaviske pianotrioer, så synes jeg de innimellom unngikk det på denne konserten, og med litt senkede skuldre fra pianisten, så ville dette fungert. Og med Hegge og Winther i bakgrunnen, har Mulelid det perfekte komp for å gjøre nesten hva som helst.

Tekst og foto: Jan Granlie


Signe Emmeluth


Katl Bjorå


Kjetil Mulelid Trio med Kjetil Mulelid (piano), Bjørn Marius Hegge (bass) og Andreas Winther (trommer)