PUNKT FESTIVAL, KRISTIANSAND, 3. SEPTEMBER 2026, DAG 1: salt peanuts* har vært flittige gjester på Punkt Festival i Kristiansand. Dette er en festival som går innunder jazz-paraplyen, men som er så mye mer enn tilbakeskuende konserter med mer eller mindre, «gamle» stjerner eller unge musikere som forsøker å spille slik heltene gjorde det på 1960-og 70-tallet.
På Punkt ser man framover, i mange retninger. De har funnet sin helt egne plattform i den store, norsk jazzfestivalfamilien, og mye av det som presenteres er preget av gründerne Erik Honoré og Jan Bang, og hvilke ideer de har for spennende, nyskapende musikk.
Punkt Festival er en festival for feinschmeckerne! Her samles publikum fra store deler av Europa til noen dager der blikket er rettet framover – omtrent slik all kunsten i den relativt nye Kunstsiloen ved siden av konserthuset Kilden er, der de ligger, nærmest, innestengt bak cruiseskip nede i havneområdet, og med Odderøya på «baksiden».
Seminar med japansk electronica
I år startet vi nede på den fantastiske Kultursiloen – dette relativt nye, nasjonale senteret for moderne kunst. Her holder David Toop daglige seminarer med spennende foredragsholdere i form av kunstnere fra den store verden som forteller og gir eksempler på sin kunst.
I år startet det hele med den japanske lydkunstneren Miki Yui. Hun er født i Tokyo i 1971, og er kunstner, komponist og musiker som har vært bosatt i Düsseldorf siden 1994. Hun er en tverrfaglig kunstner som krysser grensen mellom musikk, performance, tegning og installasjon, og undersøker gråsonen i vår persepsjon, mellom virkelighet og det imaginære.
I den senere tiden har hun arbeidet mye med temaer rundt miljø. Siden 2019 har hun gjennom Flux Project, i samarbeid med Nathalia Favaro, skapt et rom for å gjenopprette kontakten med miljøet så vel som med oss selv. Parallelt med sitt eget arbeid har hun jobbet med Klaus Dinger (NEU! La Düsseldorf) fra 2000. Siden 2008 har hun tatt vare på Klaus Dinger-arkivet, og hun har samarbeidet med Rolf Julius siden 2004, med Carl Stone som Realistic Monk siden 2015 og med Asmus Tietchens i 2021.
Hun viste oss første et 20 minutters improvisasjon på elektronikk, før hun fortalte om sine ideer og tanker rundt «sound and space». Jeg har aldri vært i Japan. Men de 20 minuttene hun improviserte følte jeg at jeg var på vandring i Tokyo eller i en annen japansk by. Der vandret vi fra byens støy og lydkulisser ned til havet, med bølgene som slo mot stranden, før vi endte opp en park hvor fuglene hadde overtatt for støyen fra biltrafikken og menneskene.
En spennende time jeg følte ble en litt uvanlig og «tøff» start på festivalen. Så etter denne seansen måtte jeg rett og slett ha meg en pause og lunsj fra festivalens utmerkede samarbeidsrestaurant Hos naboen.
Trommer fra himmelen
Første konsert gikk av stabelen i Teateret på tidlig kveld. Her hadde trommeslageren og perkusjonisten Erland Dahlen (hovedbildet) montert opp trommene sine, selvsagt med de vanlige bjellene, som vi gjenkjenner han på. Han fikk gleden av å gjøre åpningskonserten. Og hvor ofte opplever vi egentlig at en solokonsert for trommer og perkusjon er åpningskonserten på en jazzfestival? Kun på Punkt!
Erland Dahlen er en musiker som dukker opp i en rekke, spennende sammenhenger. Han har gjort fem strålende plateutgivelser i eget navn, pluss at han har vært med på samarbeid og plateinnspillinger til såpass forskjellige artister som Kaada, Hanne Hukkelberg, Madrugada, Odd Nordstoga, Marit Larsen, Xploding Plasti, Eivind Aarset, Batagraf, Stian Westerhus & Pale Horses, Nils Petter Molvær og Anneli Drecker. Han er en utmerket trommeslager og perkusjonist, og sist gang jeg hørte han solo, var i Vangskyrkja på Voss for mange år siden – en konsert som satt godt i bakhodet da jeg entret Teateret denne torsdagskvelden.
Jeg har aldri likt lange trommesoloer» Jeg har hatet lange trommesoloer! Grunnen til det er at de fleste trommeslagere ikke klarer å holde på min oppmerksomhet like lenge som trommesoloen varer. Men det Erland Dahlen serverte fra sitt arsenal av trommer, perkusjon, bjeller og all mulig «skrammel» på denne åpningskonserten var, rett og slett, ut av denne verden.
Han er en trommeslager som kan «alt». Det svinger, det groover, det eksperimenteres, og fra åpningen, som ble fremført på sag, og hele timen han hadde fått til rådighet, var dette en fest i rytmikk. Han blander elementer fra de fleste delene av verden, kaster de opp i luften og plukker de ned igjen med den største selvfølgelighet, og resultatet ble, om mulig, enda mer imponerende enn det han gjorde solo for en del år siden i den gamle steinkirka på Voss.
Bass og Bang
I år var det første gang bassisten Arild Andersen besøkte Punkt Festival. Og det var dermed også første gang han skulle medvirke i en live remix-konsert. Live Remix-konsertens «fadder», Jan Bang, har med sine elektroniske remedier, medvirket i slike seanser siden Punkt Festival ble oppfunnet. Og på årets første live remix skulle de to ta for seg åpningskonserten til Erland Dahlen.
Andersen var usikker på hva dette egentlig gikk ut på, og hva han skulle gjøre, men etter ca. sju sekunder hadde han løst koden, og tok føringen med sin, lett gjenkjennelige, og ytterst originale, syngende bass.
I løpet av seansen følte jeg at Bang slapp litt taket, senket skuldrene og kunne stå på sin side av scenen og bare nyte bass-spillet, mens han la til, kommenterte og var et slags «støttehjel» for Andersen. Og Andersen lot seg ikke be to ganger. Vi fikk sekvenser fra ting vi har hørt han gjøre tidligere, egne små sekvenser, folkemusikk, fri improvisasjon og alt det vi har hørt fra 1970-tallet og fram til i dag fra den gode bassisten. En ytterst vellykket første live remix!
Etiopia ligger ikke langt fra Sapmi
Oppe i Teateret var det deretter duket for den etiopiske vokalisten Eténèsh Wassié. Hun blir beskrevet som en eventyrer med en ekstraordinær personlighet. Hun oppdaget sangtalentet sitt i svært ung alder og startet karrieren som 17-åring tidlig på 1990-tallet i Addis Abeba, der hun opptrådte i azmaribèts – kabareter som viderefører sangtradisjonen med improvisasjoner rike på dobbeltbetydninger. I Etiopia er azmari-tradisjonen dypt forankret og en integrert del av dagliglivet.
Wassié har gjort seg bemerket i denne tradisjonen. Hun ble oppdaget av Francis Falceto, direktør for plateselskapet Éthiopiques, som inviterte henne til å bli med på flere europaturnéer og spille inn album. Musikken hennes fanget deretter oppmerksomheten hos flere franske musikere, som i 2007 inviterte henne til å lage et show med dem. Dette markerte starten på et nytt kapittel for Wassié, og ble starten på en internasjonal karriere. Fra 2007 til 2010 turnerte hun i Frankrike og Europa med Le Tigre des Platanes, og sang deretter på duo eller trio med Mathieu Sourisseau. I 2024 jobbet hun blant annet med et nytt parallelt duoprosjekt med den glitrende, sardinske gitaristen Paolo Angeli, et duoprosjekt jeg gjerne ser at noen av festivalene i Norge vil invitere.
I kveld sto hun alene på scenen, kun med en mikrofon og Punkts spennende lyssetting (riktignok mer «dempet» enn på de andre konsertene her oppe), og fremførte et knippe tradisjonelle låter fra hjemlandet, med sin fine stemme og sjarmerende sceneopptreden.
Å høre tradisjonell sang fra Etiopia er en fin opplevelse. Den befinner seg gjerne innenfor det vi her oppe i nord går inn under samlebegrepet «afrikansk musikk». Men tradisjonell, afrikansk musikk er like variert som folkemusikken fra Europa. Og i flere sekvenser låt det neste som samisk joik i det hun fremførte. En velig fin time, som gikk et lite stykke på utsiden av det vi er vant til å høre på Punkt.
Hildringstimen
I stedet for å jage publikum ut av «storsalen» i Teateret og ned i kjelleren for nok en live remix, hadde festivalen valgt å gå relativt raskt over til kveldens siste konsert her oppe. For å beskrive den, må jeg ty til Erik Bye. I 1972 ga han ut albumet Jeg vet en vind, hvor man finner en av Byes mest kjente og kjære komposisjoner, «Hildringstimen», Hildring er en beskrivelse av fenomenet som oppstår når himmel og hav synes å gå i ett og det virker som fjell og øyer svever i luften. Bye mente at hildringstimen for ham også var et slags «indre landskap» der man er i harmoni med seg selv og sine omgivelser.
På scenen på denne konserten fikk vi et samarbeid, som har vart noen måneder, mellom den sunnmørske trompeteren og mangeårige Punkt-venn, Nils Petter Molvær og moldenseren, tubaisten og basstrompetisten Daniel Herskedal, som har en lang karriere med en rekke plateutgivelser og suksessfulle konserter.
Å høre de to sammen, må være et av de mest vellykkede samarbeidene mellom Sunnmøre og Romsdal til dags dato. De kommuniserer perfekt, og med pålegg av elektronikk og flere stemmer fra både trompet, tuba og basstrompet, ga de oss en nydelig hildringstime.
Jeg så for meg en sen kveld på, for eksempel Moldejazz. Etter en dag hvor du har hørt mange, gode konserter, setter du deg på balkongen på hotellet, eller hvor du har valgt å bosette deg under denne uka, med utsikt over fjorden mot fjellene sørover mot Sunnmøre. Solen, den sjeldne «gjesten», er i ferd med å gå ned bak fjellene, og Hjertøya og de andre øyene mellom Molde og Vestnes svever i lufta, og musikken til Molvær og Herskedal kommer smygende. Lyssettingen er dempet, men innimellom dukker det opp noe som kan tolkes som fjellformasjoner på bakscenen. Molvær spiller akkurat slik vi er vant til – lyrisk og vakkert, og Herskedal legger til en rekke fine sekvenser, spesielt på basstrompet, men også på tuba. Og da de gjør unna ekstranummeret senker natten seg over Teateret mens et ytterst fornøyd publikum nesten ikke vil slippe de to av scenen.
Selvsagt skulle jeg deretter vandret ned i kjelleren for å få med meg live remix av denne konserten, gjort av Ingri Jordahl og studenter fra festivalens Live Remix Workshop, men siden Molvær og Herskedal nærmest hadde satt meg i en stemning som nesten forlangte et besøk på puta, valgte jeg å droppe denne, siste seansen på festivalens første dag.
Men deltagerne på workshopen dukker også opp i morgen kveld, sammen med Doglover95, for å remikse trioen med Bugge Wesseltoft, Arild Andersen og Gard Nilssen. Og da lover jeg å være til stede.
Tekst og foto: Jan Granlie
(Reise of hotell for salt peanuts*, er betalt av festivalen)
Påå Punkt-seminar med Miki Yui
Live remix med Arild Andersen og Jan Bang
Eténèsh Wassié
Nils Petter Molvær og Daniel Herskedal
