Konserter

Enda en norsk showcase – denne gang Nutshell i Bergen

NUTSHELL, BERGEN, 22. – 25. MAI 2019: Nutshell er fortsettelsen av showcaseprogrammet Jazz Norway in a Nutshell, som nå har pågått i forkant av Nattjazz i Bergen, de siste 13 årene. Her blir festival- og klubb-bookere, journalister og jazzbyråkrater fra forskjellige deler av verden invitert til diverse showcase med norske musikere, gjerne kombinert med store naturopplevelser i Bergen eller i området rundt «byen mellom de sju fjell».

I år var de fleste deltagerne europeere, men det var også innslag fra USA (Seattle) og Canada (Vancouver), og programmet omfattet konserter på litt uvante spillesteder i Bergen og ved Hardangerfjorden, lokalisert i og rundt Norheimsund. Dette kombinert med sosialt samvær, hvor nye vennskap oppstår og norske plateselskaper og bookere gjør så godt de kan for å markedsføre den norske jazzen til utlendingene, og gjerne den man ikke hele tiden finner øverst på festivalplakatene rundt om.

Det startet relativt rolig torsdag, med showcase med Jørgen Mathisen’s Instant Light (Jørgen Mathisen – saksofoner, Erlend Slettevold – piano, Trygve Waldemar Fiske – bass og Dag Erik Knedal Andersen – trommer). Dette er en kvartett som nylig har kommet med plate på det portugisiske selskapet Clean Feed, og er mer enn klare for verden.

Og med deres John Coltrane-inspirerte musikk, med trykk på Coltranes kvartett med McCoy Tyner, Jimmy Garrison og Elvin Jones, tilfører de tradisjonen noen nye elementer som er spennende. Og de fire nordmennene beviste raskt at inspirasjonen sitter tett og fint. Mathisens tenor- og sopransaksofonspill er, selvsagt, ikke like tungt og energisk som «far sjøl», men han er godt på vei. Det samme kan sies om pianist Slettevold. Han har McCoy godt innenfor huden, og det er egentlig bare McCoys voldsomme venstrehåndsanslag som savnes en smule. Men han er en tekniker av rang, og leverte strålende spill hele veien. Bassist Fiske har vokst seg stor og sterk de senere årene, og han er en svært fleksibel bassist som passer perfekt inn i de fleste sammenhenger – også denne. For mange er Knedal Andersen en trommeslager man ikke hører så ofte, men i denne sammenhengen er han (nesten) den reneste Elvin Jones. Med energi og pågående spill er det fryd å høre han. Et fint sett og en flott start på årets Nutschell!

Mange av de tilreisende hadde hatt en lang dag, og gikk til sengs i relativt fornuftig tid. Noe de gjorde rett i, for på dag to skulle man stille våkne og renvaskede i hotellresepsjonen klokken 10:00 for å bli transportert i buss til Norheimsund i Hardanger.

Her startet det med en litt lang og detaljert omvisning på Hardanger Fartøyvernsenter, før vi ble tatt med innendørs og bort fra duskregnet, for å høre Bergenstrioen Building Instrument (Mari Kvien Brunvoll – vokal, samples, perkusjon, Åsmund Weltzien – synth, melodica og electronic og Øyvind Hegg-Lunde – trommer). Dette er en trio som har eksistert noen år, men som aldri har nådd helt ut i verden. Musikken har mye elektronikk i seg, og Kvien Brunvolls tekster, som visstnok ble fremført på hennes Moldedialekt, forsvant litt for mye i elektronikken. Men som helhet var dette et fint sett, som innimellom tangerte mot mye av den elektroniske popmusikken mange sverger til nå om dagen. Så får vi håpe flere enn meg hadde såpass stor glede av settet at de vil booke trioen til sine arrangementer ute i verden.

Deretter bar det utover i Hardangerfjorden til Nutshell-guide Brit Aksnes’ hjemtrakter og inn i farens gamle naust, hvor vi fikk en kort demonstrasjon av hardingfelespill i den gode, gamle, norske tradisjonen, fremført av unge Eirin Tjoflot, før det bar inn til det lokale Folkets Hus, eller Lidarene, som det heter her i fjorden.

Der fikk vi møte bandet Hegge, ledet av bassist Bjørn Marius Hegge, en av de mest aktive, unge, norske bassister i dag, sammen med god vin og betasuppe.

Foruten Hegge selv på bass, består bandet av pianisten Vigleik Storaas, trommeslager Håkon Mjåset Johansen og de to saksofonistene Martin Myhre Olsen og svenske Jonas Kullhammar. Bjørn Marius Hegge har nok en Charles Mingus liggende og ruge i bakhodet. Hans musikk er ofte bygd opp på samme måte som Mingus sin. Og med dyktige medspillere, særlig de to saksofonistene, ble dette et sett som passet perfekt til betasuppa.

Fredagen var avsatt til to konserter i Bergen, før man beveget seg over i Nattjazz-modus på kvelden.

Først ut var konsert på Fløyen, på fjellet høyt over byen. Solen viste seg tidvis denne formiddagen, men ikke mer enn at de fleste som hadde beveget seg opp på fjellet trakk innendørs for å høre bassisten Ellen Andrea Wang, en av norges «up and coming»-bassister, som allerede har markert seg utenfor hjemlandet, blant annet i samspill med trommeslageren Manu Katché. Undertegnede brukte formiddagen på andre ting, siden jeg både hadde vært på Fløyen noen ganger tidligere, og hadde hørt Wang ved en rekke anledninger. For eksempel i bandet Pixel, som hun er leder av.

Men jeg var på plass på Victoria Pub, senere på ettermiddagen. Her fikk vi et ytterst intimt og fint sett med duoen Streifenjunko (hovedbildet), med saksofonist Espen Reinertsen og trompeter Eivind Lønning. Jeg har vært en smule skeptisk til duoens seneste plateinnspilling, som jeg synes er for stillestående, og at det ikke skjer altfor mye. Men live i et lite lokale er det noe helt annet. Live er saksofonen og trompeten i førersetet, og elektronikken blir elementer som er med på å utvikle og utvide det musikalske uttrykket på en spennende måte. Og både Reinertsen og Lønning er finslepne teknikere og musikere som kan sine instrumenter og, ikke minst, elektronikken, slik at et sett med de to blir variert og spennende.

Deretter var det over til Nattjazzen ute på Verftet på Nordnes. Og hva som skjedde der kan du lese i dagsrapportene her på salt-peanuts.eu.

Men Nutshell var ikke over med det. Lørdagen var siste knallharde dag for de etter hvert litt slitne deltagerne. Da fikk vi to konserter i Bergen Pianoforretning. Den første med trioen Tanake/Lea/Strønen, som er en trio som egentlig var et øvekollektiv og aldri var tenkt å skulle gjøre konserter. Trioen består av den japanske (Oslo-boende) pianisten Ayumi Tanaka, saksofonisten og vokalisten Marte Lea og trommeslageren Thomas Strønen. Både Tanaka og Lea møttes som studenter ved Norges Musikkhøgskole, og Strønen hørte dem der, og syntes at de hadde mye å fare med musikalsk.

Musikken er i stor grad fritt improvisert, med mange japanske influenser, særlig på grunn av Tanakas personige pianospill. Men det ble også elementer av norsk folkemusikk i Leas vokal. Lea er også en saksofonist med mye energi i spillet, og jeg synes hun bare blir bedre g bedre etter hvert som jeg hører henne. Og bak det hele styrer Strønen det hele med stålkontroll og mange fine innspill. Kanskje det mest spennende innslaget på årets Nutshell!

Siste showcase for i år, var med den danske altsaksofonisten Signe Emeluth og hennes band Amoeba – (Emeluth – altsaksofon, Karl Bjorå – gitar, Christian Balvig – piano og Ole Mofjell – trommer). Alle musikerne har hatt sin periode i Danmark, men alle, med unntak av Balvig, er nå basert i Oslo.

Her fikk vi låter fra bandets kommende innspilling, som består av fritt improvisert og hardtslående jazz, men Emeluth i godt driv, slik man har hørt henne mange ganger den senere tiden blant annet på Klub Primi i København. Alle musikerne imponerte med tett og heftig spill, og å plassere dette bandet som siste innslag i Nutshell var et godt trekk. For her var det umulig å falle i søvn eller la tankene fly til andre ting. Tøft, pågående og spennende!

Det sosiale er en viktig del av Nutshell, og det ble skapt en rekke nye vennskap i løpet av disse dagene, så får man se om de europeiske, amerikanske og canadiske festivalene fant noe de gjerne vil booke.

Og selv om været i beste fall kan sies å være vekslende, så er jeg overbevist om at de fleste hadde noen fine dager sammen med arrangørene Vestnorsk jazzsenter og Music Norway.

Tekst og foto: Jan Granlie


Jørgen Mathisen


Building Instrument


På vei til konsert i Hardanger


Eirin Tjoflot


Hardanger


Hegge


Jonas Kullhammar


Hardanger


Espen Reinertsen i Streifenjunko


Eivind Lønning i Streifenjunko


Vossa Jazz-leder Trude Storheim og Vestnorsk jazzsenters Nina Torske forsøker å overbevise Frank Bolder fra North Sea om å booke ei røys med norske band


Ayumi Tanaka, Marte Lea og Thomas Strønen


Ayumi Tanaka


Marte Lea


Thomas Strønen


Signe Emeluth’s Amoeba


Signe Emeluth


Peter Schultze fra Jazzahead i ferd med å booke Eivind Lønning


Annamaja Saarela fra Tampere viser YouTube-klipp med finsk jazz til Jill Rodger fra Glasgow International Jazz Festival