VINTERJAZZ, KØBENHAVN, TORSDAG 12.FEBRUAR: København koker av jazz disse ukene i februar. Selvsagt skulle man syklet rundt fra konsert til konsert, men så lenge man er midt oppe i en flytteprosess, begrenser det seg til noen utvalgte dager.
I går var en dag hvor man lot flyttekasser være flyttekasser, og en dag man istedet ofret på variert jazzmusikk, noe som skulle vise seg å være et utmerket valg.
Det startet i JazzCup med ekstra ettermiddagskonsert og platerelease med pianisten Søren Kjærgaard, trommeslageren Emil deWaal, saksofonisten og banjoisten Gustav Ljungreen og klarinettlegenden «Nulle». Deres plate, «Homemade in Denmark» inneholder en herlig blanding av ung entusiasme og moderne improvisasjon, blandet med erfaringen til «Nulle», som har vært med i den danske jazzen siden tidenes morgen, bl.a. i hans tradisjonelle og ytterst morsomme Verdensorkester.
I 2013 ble deres debutalbum kåret til årets jazzalbum i Danmark, og det var tydelig at dette var fire musikere som hadde det svært morsomt sammen. deWaals temmelig uortodokse trommespill, sammen med saksofonen og klarinetten, og med Kjærgaards pianospill på toppen gjorde dette til en strålende ettermiddag, som et overfylt JazzCup visste å sette stor pris på.
Deretter bar det gjennom byen til Jazzhouse for å høre trommeslageren Kresten Osgoods samarbeidsprosjekt med bassisten Jamaladeen Tacuma og et knippe danske musikere i en hyllest til Ornette Coleman. Selvsagt veldig annerledes enn Kjærgaard og gjengen på JazzCup, men allikevel svært, svært hørverdig.
To basser, to trommeslagere, to gitarister, pluss altsaksofon og trombone. Her fikk vi servert den ene Ornette-perlen etter den andre, alt fra Colemans Prime Time-periode. I front, som en slags Ornette, fikk vi strålende spill av altsaksofonisten Laura Toxværd, som ikke kopierte Coleman, men som spilte på sin helt egen og personlige måte. Bassistene Anders «AC» Christensen og Jamaladeen Tacuma var hele tiden på plass både ved å sparke bandet framover, og duelere med hverandre. De to gitaristene, Jørgen Teller og Snöleoparden opptrådte på samme måte, Teller med tilnærmet Bernie Nix-lyd, mens Snöleoparden opptrådte mer rocka. Trombonisten Peter Hängsel overrasket med heftig og kreativt spill, og la en ny dimensjon til Ornette-musikken. Og bak det hele styrte de to trommeslagerne det hele med myndige hender. Osgood som, selvsagt, den ledende, men med imponerende assistanse fra eltrommeslageren Anja Jacobsen.
Det bar et godt besøkt Jazzhouse denne torsdagskvelden, og Jazzhouse med Kenneth Hansen skal ha all ære for å ha tatt initiativet til denne konserten. Den var helt i Ornette Colemans ånd, og for oss som har en fascinasjon for den gamle heltens musikk, ble dette en storveis opplevelse.
Tekst og foto: Jan Granlie
