JAZZHOUSE, KØBENHAVN
6. desember 2014
Man kan si mye om dansk jazz, men at de kan lage fest er det ingen tvil om. En hel kveld med bevis på det, fikk man lørdag 6. desember. Trommeslageren Stefan Pasborg fylte 40 år, og Jazzhouse var fylt til randen med musikere, venner, familie og «vanlig» publikum for å hylle jubilanten.
Nå kan slike «offisielle» jubileer raskt bli litt pinlige. Godt beskrevet av salige Odd Børretzen, som en gang sa om slike forestillinger: «Det å oppleve det lettelsens sukk som går gjennom publikum når en skuespiller som fyller 100 år, går over scenen, fra A til B, og det gikk bra!». Men da snakker man helst om skuespillerinner som fyller tusen år, og ikke en fullt oppgående, ung herre på 40.
Men fullt hus var det, bursdagssang ble sunget, og gamle venner avslørte små hemmeligheter fra den unge mannens liv, slik man gjør på slike jubileer.
Men det lar vi ligge. Det var det musikalske marathonløpet fra trommeslageren og hans venner vi skulle melde om.
Det hele startet med Stefan solo, hvor han viste hvorfor han er en av Europas ledende trommeslagere (han kom rett til festen fra konsert med Tomasz Stanko i Polen). Deretter kom legende og gudfar, Alex Riel inn, og vi fikk en strålende tromme-battle mellom de to gode vennene. Alex Riel er den ubestridte nestoren bant danske trommeslagere. Det må nesten regnemaskin til for å telle opp alle han har spilt med opp gjennom årene, fra Dexter Gordon til Savage Rose… og selvsagt, Stefan Pasborg.
Så var det hele i gang. Pianist Carsten Dahl og saksofonist Fredrik Lundin ga til beste en nydelig ballade, sammen med Pasborg. Dette var tredje jobben på samme dag for Dahl, men det så ikke ut til å prege ham. Med ytterst lyrisk spill som passet perfekt til Lundins fine, men litt anonyme saksofonspill.
Vi fikk Pasborgs duoprosjekt med den afrikanske koramusikeren Dawda Joborteh, en interessant reise i verdensmusikken, en kort, men ytterst heftig sekvens med trekkspilleren i balkanbandet Fra de varme lande, energiutladningsbandet Odessa 5 XXXL, med en haug med blåsere (Mikko Innanen – saksofoner, Anders Banke – saksofoner, Fredrik Lundin, saksofoner, Jesper Løvdal – saksofoner, Kasper Tranberg – trompet og Peter Jensen – trombone), det første bandet jeg hørte Pasborg i; Delirium (Pasborg, Innanen, Tranberg og Nikolai Munch-Hansen – bass), og selvsagt Ibrahim Electric. Danmarks mest hyperaktive orgeltrio (Niclas Knudsen – gitar, Jeppe Tuxen – orgel og Pasborg). Men ikke Ibrahim Electric slik vi kjenner bandet fra flere plater og konserter. Denne kvelden kunne de skilte med hele blåserrekka til Odessa 5 XXXL. Og hvilket trøkk det ble!
Selvsagt ble ikke kvelden fullstendig før de fleste musikerne var på scenen for å gjøre den gamle slägeren «Forever Young» med vokalisten og gitaristen Aske Jacoby. Foreløpig er det ingenting som tyder på at den gode dansken har tenkt å bremse på tempoet fordi han begynner å bli eldre. Hele tiden er han på farten, med nye og gamle prosjekter, så hvis han dukker opp på en scene i nærheten, er det bare å møte opp. Stefan Pasborg leverer alltid varene!
Tekst: Jan Granlie
