Nye skiver og bøker


flere skiver og bøker...

Våre podkaster


flere podkaster ...

Skiver du bør ha


flere anbefalte skiver...

Våre beste klipp


flere filmer...

Ledere og debattinnlegg


flere debattinnlegg...

Konserter

Framtida i dansk jazz, med noen gode naboers hjelp

KLUB PRIMI, H15, HALMTORVET, KØBENHAVN, 14. MAI 2019: Så har den relativt nystartede klubben Klub Primi blitt et solid favorittsted for salt-peanuts* Københavnkontor. De arrangerer konserter med tre eller fire band hver tirsdag, og etter hvert som klubben har «satt seg» hos det københavnske publikum, så fylles det enkle lagerlokalet mer og mer opp for hver uke.

Og denne tirsdagen levde klubben virkelig opp til sitt eget slagord: «Kreativ, Improvisert, Genrefri». Med tre helt forskjellige musikalske konstellasjoner, og med ytterst kreativ, fritt improvisert musikk, som overhode ikke hadde noen spesifikke og forhåndsannonserte stilretninger, men som var fritt improvisert, riktignok nærmest den fritt improviserte jazzen, men også i retning ny musikk.

Og det startet med en riktig favoritt. Silence Trio, bestående av pianisten Jakob Davidsen og vokalistene og electronicautøverne Randi Pontoppidan og norske Sissel Vera Pettersen, kom i fjor ut med det utsøkte og stillfarende albumet «2» (anmeldelse av platen kan du lese HER), og musikk i samme landskap fikk vi høre denne kvelden. Musikken er nesten alt hva man kan ønske innenfor det minimalistiske, med Davidsens piano som «sjåfør» og den som legger føringene for de fleste improvisasjonene. De to vokalistene vrir og vender på stemmene ved hjelp av smakfull elektronikk, og de to fungerer nesten som siamesiske tvillinger i måten de improviserer på. Pettersen med et utrolig spenn i vokalen og Pontoppidan som den litt «råere». Og sammen fungerer de tre perfekt sammen. Musikken kan noen ganger minne om Philip Glass, særlig på grunn av pianoets repeteringer, andre ganger legger Pettersen inn noen «grooves» som hun topper med deilig vokal som harmonerer nesten sømløst med Pontoppidans vokale og elektroniske landskap. En fantastisk åpning på kvelden. Og den 11. juni kommer Pontoppidan tilbake i duo med den amerikanske bassisten Greg Cohen, ett av fjorårets mest spennende duo-prosjekter.

Deretter skiftet stemningen fra det vare og neddempede, til fullt frittgående storband. Saksofonisten Nanna Pi, har de senere årene markert seg sterkt som saksofonist innenfor den friere delen av det københavnske jazzmiljøet. Og nå fikk hun anledning til å lede et band bestående av 15 musikere – i hovedsak relativt unge musikere med bakgrunn fra Rytmisk konservatorium, eller venner som holder til andre steder. Bandet hadde fått navnet Extemporize Orchestra og besto av vokalistene Birgitte Lyregaard og Karoline Wallace, bassistene Asger Thomsen og Petter Asbjørnsen, trompeteren Erik Kimestad, trombonistene Maria Bertel og Ola Rubin, tubaisten Kristian Tangvik, trommeslageren Cornelia Nilsson, og saksofonistene Signe Emmeluth, Maria Dybroe, Henrik Pultz Melbye og bassklarinettisten Carolyn Goodwin. Og i front ledet Nanna Pi det hele med myndig hånd.

Det er ikke ofte man får høre et totalt fritt improvisert storband. Men det fikk vi denne kvelden. Nanna Pi styrte «stormtroppene» etter hvert som settet skred fram, med store armbevegelser og beordret den og den musikeren til å følge hverandre, holde pause, «køle på» og spille fritt ensemble. Det var tydelig at hun hadde en slags idé om hvilken vei det musikalske skulle ta, og musikerne gjorde så godt de kunne med å følge hennes anvisninger.

På slutten av 60-tallet og begynnelsen av 70-tallet dukket det opp noen merkelige plater vi ikke forsto stort av, med The Jazz Composers Orchestra, et i utgangspunktet fritt sammensatt storband med noen av de ledende freejazz-musikerne i New York, så som Carla Bley, Michael Mantler, Cecil Taylor, Don Cherry Pharoah Sanders, Charlie Haden med flere. De utga noen spennende plater hvor også Terje Rypdal, Robert Wyatt og andre medvirket, mend et er ikke de platene jeg tenker på når jeg nevner dem i denne sammenhengen. De utga også noen plater hvor alt var fritt improvisert, og disse platene dukket opp i bakhodet i går kveld, da jeg hørte dette unge bandet. Av solistene kan man gjerne trekke fram Signe Emmeluth (danske med bosted i Oslo) som leverte noen frapperende solier, de to bassistene, trompeteren Erik Kimestad, og ikke minst, de to vokalistene Karoline Wallace og Birgitte Lyregaard. Sistnevnte med noen operafraser som var ubetalelig deilige.

På Mandagsklubben i nabolaget, har man hver mandag åpnet med noe man kaller Monday Night Band, hvor relativt unge mujsikere får prøve seg med sin egen musikk for stort orkester. Av de konsertene jeg har hørt med bandet, var vel kvelden hvor Carolun Goodwin ledet bandet, det mest vellykkede. Men nå har hun fått konkurranse av Nanna Pi og hennes store band. Så får vi håpe at det ikke bare blir med denne konserten, men at bandet kan etablere seg som et ytterst friskt pust i det københavnske jazzmiljøet.

Så avsluttet man kvelden med de tre konsertenes store overraskelse. En trio med navnet Emmeluth/Andersson/Melbye (hovedbildet) som besto av altsaksofonisten Signe Emmeluth, tenorsaksofonisten og klarinettisten Henrik Pultz Melbye, begge fra Extemporize Orchestra, pluss trompeteren Anne Andersson.

Her fikk vi også servert fritt improvisert musikk, men i lite format, noe som krever mye av musikerne for å få det til å fungere. Leserne av salt-peanuts.eu, vil nok vite at Emmeluth og Pultz Melbye er to favoritter i vår redaksjon, noe de også beviste denne sene kvelden. Emmeluth med ekspressivt og kreativt spill som sammen med Pultz Melbyes teknisk briljante tenorsaksofon og klarinettspill. Men den store overraskelsen var trompeteren Anne Andersson. Jeg har skrevet mye om min fascinasjon over den danske trompeteren Kasper Tranbergs kraftfulle og kreative spill, og her har Tranberg virkelig fått en konkurrent. For Andersson har en kraftig tone i hornet som er tett på Tranbergs (har hun vært student av Tranberg, mon tro?), og hennes valg av improvisasjoner var ytterst spennende og medrivende. Og de tre sammen var vitalt så det rakk, og den perfekte avrunding på nok en strålende kveld i Klub Primi.

Tekst og foto: Jan Granlie


Silence Trio


Jacob Davidsen i Silence Trio


Sissel Vera Pettersen i Silence Trio


Randi Pontoppidan i Silence Trio


Extemporize Orchestra


Nanna Pi leder Extemporize Orchestra


Vokal og saksofonrekka i Extemporize Orhestra


Signe Emmeluth


Anne Andersson


Henrik Pultz Melbye

Skriv et svar