Konserter

Frittgående ungdom (del 1)

OCTOBER MEETING, AMSERDAM, 7. OKTOBER 2016: October Meeting er egentlig en gammel institusjon som hadde sine første år i Berlin på 60- og 70-tallet. Det var der man fikk muligheten til å høre det meste som foregikk innenfor den europeiske frijazzen, og mange fikk for første gang øynene opp for musikere som Albert Mangelsdorff, Karin Krog med flere på disse treffene.

Nå har, kanskje europas fineste jazzklubb, Bimhuis i Amsterdam tatt ideen, og den 7.-8.- og 9. oktober er klubben belagt med unge jazzmusikere fra hele Europa, som sutfordrer hverandre, lager nye konstellasjoner og nettverk som presenteres for en innbudt gjeng gjester pluss det vanlige Bimhuis-publikummet.

Musikerne har vært i Amserdam et par dager for å sette sammen konstellasjoner de gjerne ville presentere for publikum. Mange kjente hverandre ikke fra før, mens andre hadde spilt sammen i flere prosjekter allerede. Selvsagt hadde de fleste musikerne base i Amsterdam eller Nederland, men det var også musikere fra Sverige, Portugal, Danmark, England og Norge med i lagoppstillingen.

Første kveld startet med konstellasjonen «Bass Clarinets». Her fikkvi møte de tre bassklarinettistene Ziv Taubenfeld, Joris Roelofs og Joachim Badenhorst, pluss trommeslageren Onno Govaert og gitaristen Reinier Baas, i to relativt korte strekk, som var relativt fritt improviserte. Tre dyktige bassklarinettister som lyttet fint til hverandre og som ga oss en fin åpning på kvelden. Selvsagt var det Badenhorst som imponerte oss mest, men alle tre (fem) gjorde en fin jobb.

Deretter fikk vi et strekk med Mette Rasmussen (as), Ada Rave (ts), Susana Santos Silva (tp) og Kaja Draksler (p). Også her foregikk det meste i et relativt fritt landskap. Dette er musikere vi kjenner godt til fra før, både fra plater og en rekke konserter. Men jeg savnet noe energi i dette strekket. De er alle dyktige musikere, spesielt merket vi oss pianisten Kaja Dreksler, som er en av de ypperste innenfor den yngre, europeiske jazzen i dag. Og Mette Rasmussen elsker vi, når hun virkelig tar av på altsaksofonen, og viser oss hva som bor i den lille kroppen. Men her synes jeg hun på mange måter holdt noe tilbake, og fikk ikke ut det som virkelig bor i henne.

Deretter kom kveldens desiderte høydepunkt etter min mening. Den britiske pianisten Alexander Hawkins i duo med vokalisten Sofia Jernberg. Dette er to musikere som kan sine «instrumenter» perfekt, og å høre Jernberg slik hun fremsto i går er en fryd. Hun har de senere årene utviklet stemmen til å bli veldig personlig, og hun befinner seg hele tiden i et slags grenseland mellom jazz, samtidsmusikk, verdensmusikk og total iprovisasjon. Og med Hawkins som makker, må det nesten bli perfekt. Han er en svært dyktig tekniker ved pianoet, han har store ører som hele tiden lytter intenst til hva medspillerne gjør, og hans improvisasjoner er gjennomtenkte og spennende.

Før pause ikke vi også konstellasjonen «Quartet» med Silva igjen på trompet, Badenhort på saksofon, bassisten Olle Brice og trommeslageren Christian Lillinger. De ga oss et fint sett, men etter å ha lyttet intenst til alle disse konstellasjonene, var det godt å få en pause.

Etter pausen må vi innrømme at interessen falt noe, men vi fikk fine innspill fra blant annet en sekstett bestående av Sofia Jernberg (v), Harald Austbø (c), Santos Silva (tp), Tauberfeld (bcl), Oscar Jan Hoogland (p) og Petter Eldh (b), samt «Strings/drums/reeds», hvor flesteparten av kveldens musikere var med.

Kvelden ble avsluttet med jam session i baren på Bimhuis, hvor jeg hadde en følelse av at musikken til den sør-afrikanske saksofonisten, som levde sine siste år i Amsterdam, Sean Bergin, sto i høysetet, og denne sekvensen, som beveget seg et stykke vekk fra det fritt improviserte, ble nok et høydepunkt. En strålende avslutning på en lang kveld.

Tekst og foto: Jan Granlie