Konserter

Gullhår på Kampenjazz

OLGA KONKOVA TRIO, , SØNDAG 16. OKTOBER : Da plata «The Goldilocks Zone» kom i fjor, ble den også anmeldt her på salt peanuts*.  Tidligere i år fikk jeg med meg deler av konserten under årets med Audun Kleive på trommer, anmeldelsen finner du her.

Denne søndagen landet trioen på scenen i Caféteatret på Grønland i , rett fra Lillehammers Dølajazz. Men før de begynte fikk vi Kampen Soul Searchers – soulbandet til Kampen Skoles Musikkorps, ledet av Pål Rullestad. For det er en tradisjon at ungdommene i Kampen Soul Searchers kommer til Kampenjazz. Dette er niende gangen et utvalg av medlemmene i Kampen Skoles Musikkorps fra 8. klassetrinn og oppover spiller svingende soularrangementer av kjente låter.

Etterpå er det tid for komme inn i Gullhårsonen – sonen rundt Olga Konkova hvor musikken flyter og skaper livskraft. Trioen med Konkova på klaver, Per Mathisen på bass og Audun Kleive på trommer starter med låta «Going with the flow» som hun skrev til trioplata med samme navn fra 1997. De fortsetter med «Divine» fra soloplata «Return Journey». Konkova er til enhver tid dypt der inne i musikken og formidler den med klare linjer og en stor kommunikativ evne. Det er eksplosivt, det er hardtsvingende – det er jazz! Per Mathisens basspill er herlig røft og rocka, med syngende linjer og perkussive elementer som gjør musikken spennende å lytte til.

Audun Kleive er … eminent. Jeg observerte et par av trommisene fra Kampen Soul Searchers som fulgte med stor konsentrasjon i Kleives spill. Det er utrolig hvor mye historiefortelling det gå an å få ut av noen trommeskinn og cymbaler. Kleive har sin helt egne stil og er en mester til å farge musikken med originale groover og funky beats.

Vi får servert fem låter fra plata «The Goldilocks Zone», «Pillars of creation», «Havvil (lost at sea)», «Matangi», «Moscow Tears» og «People of Bwiti». Låta «Moscow Tears» var et følelsesmessig sterkt møte med et minne om Konkovas barndomshjem i Moskva og det pianoet hun begynte å spille på som liten jente.

Som ekstranummer spilte trioen en swingende, medrivende versjon av Peter Gabriels «Mercy street», som er den tøffeste og vakreste versjonen av låta jeg noensinne har hørt.

Jeg var ikke den eneste i salen som satt lettere sjokkskadet tilbake og lurte på hva som hadde truffet meg. Ingenting traff meg, det var jeg som traff Gullhårs-sonen.

Tekst: Johan Hauknes

Foto: Kähe Øien