VICTORIA – NASJONAL JAZZSCENE, OSLO, LØRDAG 11. MAI 2019: Tenorsaksofonisten Joe Lovano er en velkjent herremann for mange av oss. I mange slags konstellasjoner, med saksofonisene Michael Brecker og Dave Liebman i Saxophone Summit, med bassisten Esperanza Spalding i Us Five og med pianisten Hank Jones. All Star-bandet ScoLoHoFo, med John Scofield, Dave Holland og Al Foster på begynnelsen av 2000-tallet var også en favoritt for mange, selv om det ble med bare ei skive. Men den samarbeidspartneren vi kanskje først og fremst forbinder Lovano med er nok trommeslageren Paul Motian.
Lovano var medlem i Motians trio, sammen med gitaristen Bill Frisell, i en årrekke, i tillegg til at Paul Motian ofte var med i Lovanos band. Motians trio startet allerede på midten av 1980-tallet. Den hadde nærmest fast residency på Village Vanguard i New York i mange år. Den spilte i slutten av august og begynnelsen av september hver kveld i flere uker, og delte ofte scene med blant annet Paul Motians Electric BeBop Band. Trioen eksisterte omtrent helt opp til Motian døde – seint i 2011. Etter en lang rekke skiver på det tyske platemerket JMT, seinere Winther & Winther, vendte Paul Motian tilbake til ECM, med trioskiva «I have the room above her» i 2004.
Da Lovano tidlig i 2018 skulle spille inn sin først ECM-skive under eget navn, satte han sammen et nytt band med Marilyn Crispell på piano. Hun tilhører på mange måter det samme nettverket og har flere ganger spilt med bl.a. Paul Motian. På trommer tok Lovano med seg Cleveland-trommisen Carmen Castaldi som han bl.a. studerte sammen med på Berklee School of Music Lovano – også opprinnelig fra Cleveland, Ohio.
Castaldi har nok gått mye under radaren for mange siden han for det aller meste har holdt seg dels på USAs vestkyst, men hovedsakelig i hjembyen. Castaldi har flere ganger spilt med Lovano, men dukker sjelden opp på plate. Men han var med som en av to trommeslagere på Lovanos 2002-hyllest av Enrico Caruso, skiva «Viva Caruso».
Den nye ECM-skiva «Trio Tapestry» ble spilt inn i New York i mars 2018 og sluppet i januar i år. Plata er anmeldt på salt peanuts*, du kan lese den her. Nå skulle vi anledning til å oppleve trioen live for første gang, takket være Jan Ole Otnæs’ initiativ. Som Granlie skriver, Marilyn Crispell befinner seg ofte på en ønskeliste for musikere vi gjerne vil høre fra for norske scener. Noe som dessverre skjer alt for sjeldent.
Men nå hadde vi endelig muligheten. Vi fikk hovedsakelig en gjennomgang av de aller fleste låtene fra skiva, samt et par-tre nye låter. På tross av noen lytteverdige soli og samspillende strekk, var det med en viss følelse av noe uforløst vi satt igjen med etter konserten. Lovano og Crispell representerer for mange av oss hver sine tradisjoner som kommer inn fra hver sin kant. Lovano fra en mer mainstream-basert tradisjon, Crispell fra en mer utartet fri New York-tradisjon. Selv om de har en felles erfaring og base i mye av det som skjedde på New Yorks alle loft-scener på 1970- og 80-tallet.
Utfordringen er derfor om de greier å utvikle og utnytte en felles bane, et rammeverk for sitt spill, der de kan spille på sine sterke sider. Jeg opplevde dessverre at det ikke skjedde. Begge leverte hver for seg eksellente bidrag. Særlig sitter noen strekk der Crispell spilte hovedsakelig solo, eller i samspill med Castaldi, som noen absolutte perler. I et strekk utviklet hun noen harmoniske ganger og skift som skapte linjer som – i mine ører – meget godt kunne ha vært komponert av Ketil Bjørnstad.
På samme måten var det med Joe Lovanos spill. Helt klart var det hørverdig, og noen strekk som var glitrende. Men i det store og hele opplevde jeg som at de to i alt for stor grad tilpasset seg hverandre, og med det holdt seg litt for mye tilbake. Carmen Castaldi viste seg som en habil trommeslager, men jeg skal innrømme at mens jeg lyttet til Lovanos kantete linjer, kunne jeg ikke dy meg for å savne det organiske og «store» trommepillet til Paul Motian.
En absolutt hørverdig konsert, men jeg opplevde at det kunne vært så mye mer. Og den muligheten ble dessverre ikke grepet.
Tekst: Johan Hauknes
Foto: Francesco Saggio
Joe Lovano
Marilyn Crispell
Carmen Castaldi
