FASCHING JAZZ CLUB, STOCKHOLM, 27.10.2015: I de siste årene har det dukket opp flere større band som tar den fritt improviserte musikken noen steg videre. Vi har lenge hatt Globe Unity, Peter Brötzmann Chicago Tentet, Intant Compocers Pool (ICP) med flere.
For noen år siden dukket saksofonisten Mats Gustafsson opp med sitt megaorkester, Fire!Orchestra, en fullstendig vanvittig ide om å føre trioen Fires musikk noen steg videre. Dette har resultert i en rekke fantastiske konserter og plater, og orkesteret er hele tiden i utvikling.
Saksofonisten Mats Gustafsson samarbeider med bassisten Ingebrigt Håker Flaten og trommeslageren Paal Nilssen-Love i den hardtsvingende trioen The Thing.
Jeg vet ikke om det var Gustafssons ville ide om å sette sammen et stort band, som fikk trommeslageren Paal Nilssen-Love til også sette sammen et større band, men det gjorde han, med stor suksess.
Nå er de ute på nok en større turne. 11 jobber i Sverige, Norge, Russland, Tyskland og Polen, hvor turnestarten var lagt til Stockholm og jazzklubben Fasching i går kveld.
En godt besøkt tirsdagkveld, hvor bandet presset seg sammen på scenen, som ikke er beregnet for særlig større ensembler enn en kvartett eller kvintett.
Ytterst til venstre, bare såvidt oppe på scenen, finner vi gitarist Kjetil Gutvik. Foran troner blåserekka med svenske Mats Äleklint (trombone), Thomas Johansson (trompet), Klaus Ellerhusen Holm (klarinett, altsaksofon og barytonsaksofon) og danske Julie Kjær (altsaksofon og fløyte), før vi finner finske Tommi Karanen med sin elektronikk på høyre flanke. Bak ham sitter trommeslageren Andreas Wildhagen, før vi får bassrekka med Christian Meaas Svendsen, Per-Åke Holmlander (tuba) og Jon Rune Strøm. Ved siden av dem holder kapellmester og sjefen sjøl, Paal Nilssen-Love hus, med sine trommer.
Det starter litt usikkert, følte jeg. Klaus Ellerhusen Holm leder an på altsaksofon i ei ny låt jeg ikke klarte å oppfatte tittelen på. Resten av bandet kommer smygende inn, og vi er i gang. Julie Kjær kommer med et flott soloparti på altsaksofon, før Mats Äleklint tar over med en sedvanlig og heftig trombonesolo.
Og slik fortsetter det. Noen nye låter, og noe eldre stoff. Thomas Johansson styrer mye av regien fra sin sentrle plass midt på «første rad». Innimellom koker det, og det virker som bandet «setter seg» et stykke ut i første låta.
Hvis man kjenner til Gustafssons enorme groove og trøkk i Fire!Orchestra, og forventer å få noe av det samme her, så blir man kanskje litt skuffet. I Large Unit er det mye mer dynamikk og ikke like groovebasert som hos Gustafsson. Derfor skiller de to megaensemblene seg godt fra hverandre.
Mot slutten av andre sett får vi også høre Kjetil Gutviks gitarspill i front. Helt særeget og flott. Ellers må man bare trekke fram saksofonisten Klaus Ellerhusen Holm og trombonisten Mats Äleklint, som de ledende solistene denne kvelden. Men uten Wildhagen og Nilssen-Loves eminente «samtaler» på trommer, og bassrekka, særlig med Holmlanders flotte tubaspill, så hadde Large Unit lett kunne blitt litt slappt.
Nevnes bør også bandets eneste kvinnelige medlem, den danske altsaksofonisten og fløytisten Julie Kjær, som bare blir bedre og bedre etterhvert som tiden går, og trompeteren Thomas Johansson, som låter nesten som en høydetrompeter i et stjernestorband når han trøkker til.
En flott kveld på Sveriges nasjonalscene for jazz, og en fin forsmak på resten av turneen, som fortsetter i kveld på Jazz Evidence på Kongsberg, før turen går til Skien, Århus, Tampere, Moskva, Warsawa, Krakow, Berlin og Trondheim.
Tekst og foto: Jan Granlie
