Konserter

Mathilde Grooss Viddal, res.kamp. 2016

, SØNDAG 7., 14. OG 21. FEBRUAR : Kampenjazz har tre søndager på rad i februar vært scenen for årets residerende kapellmester . Som residerende kapellmester vil noen av Norges fremste musikere få mulighet til å prøve ut nye samarbeid og nytt musikalsk materiale i en konsert-setting. Boplikten består i å forrette tre konserter i kjerkas Kampenjazz-kapell.

I år var det komponist og treblåser Mathilde Grooss Viddal sin tur. Som årets residerende kapellmester ved Kampenjazz kan hun tilføye res.kamp. til sitt navn.

Den første søndagen var viet trioen Viddal/Kvifte/Nesheim Trio med Mathilde Grooss Viddal, Tellef Kvifte på elektronikk og keyboards, Knut Kvifte Nesheim på perkusjon og Tord Knudsen på lys, video.

Trioen er bygget rundt kontrabassklarinetten som Grooss Viddal har overtatt etter den nylig avdøde saksofonlegenden Olav Dale. Til konserten inviterte de også lysdesigner og videoimprovisatør Tord Knudsen. En kontemplativ reise i beste musikalske landskap. Jeg vil særlig bemerke Tord Knudsens videodesign. For aller første gang noensinne har jeg opplevet en vide-backdrop som ikke på noe punkt skrubbet mot eller var distraherende i forhold til musikken. Tvert i mot, jeg opplevde hele veien et design som var i samklingende samtale med musikken de tre på scenen framførte. Dette var ingen trio – det var en geniun kvartett som forrettet i den gamle kjerka.

Den andre søndagen var det i gang med Grooss Viddals FriEnsemblet. Dette storbandet som i sin tid startet som Chateau Neuf Fri Ensemble har i ti år vært et av de mest spennende storband i Norge. Deres siste plate «El Aaiun – Across the Border» har ytterligere styrket deres posisjon. Til Kampenjazz kom de denne kvelden med fransk-syriske Naïssam Jalal som gjest.

Kvelden ble et sterkt uttrykk for hvordan musikk kan brukes til å gi et klart politisk uttrykk. Ved siden av musikk fra «El Aaiun» fikk vi også høre mye musikk skrevet av Naïssam Jalal, med et sterkt fokus på den menneskelige tragedien som utspiller seg i hennes ene hjemland Syria.

Ensemblet presenterer seg selv som å lage frispråklig, grensesprengende frijazz. Musikken er infløkt om du prøver å telle deg gjennom taktslagene. Her blandes norsk og arabisk folkemusikk med samtidsmusikalske innflytelser i et improviserende jazzformat. Men ikke prøv å telle. Tretti-en? Tretti-fem? Men om du derimot lever med i pulsen oppdager du at musikken er très, très dansante for å si det på Naïssam Jalals andre morsmål.

Ikke minst er dansbarheten slående i denne sammensetningen av bandet. I hvordan Ellen Brekken på bass og Siv Øyunn Kjenstad på trommer holder det hele sammen og genererer dynamikk og grunnmur. Og altså ikke minst; dans! Ved siden av res.kamp. Grooss Viddal, leverer Dag Stiberg, Øyvind Brekke og Per Willy Aaserud medrivende bidrag.

Siste søndagen i sitt residentskap har Mathilde Grooss Viddal utviklet et prosjekt som hun har kalt Meditations & Prayers – a silent demand for meditation. Med hjelp av salmeboka (både den gamle og den nye, understreker kapellmesteren) har kvintetten med Harpreet Bansal på fiolin, Per Willy Aaserud på trompet og elektronikk, Børge-Are Halvorsen på tenorsaksofon og Øyvind Brække på trombone, satt sammen et spesielt program for den gamle kjerka.

Med utgangspunkt i mange kjente og noen mer ukjente salmer og folketoner framfører de noe som strukturelt framstår nesten som en messe. En messe for meditasjon og kontemplasjon. Heri også innblandet indiske raga. Innledningsvis dediserer Grooss Viddal framføringen til lokalet der Kampenjazz holder hus og bemerker at det vil bli framført i ett strekk.

Og akkurat som i ei kirke – for første gang har jeg opplevd et publikum i en jazzklubb som ikke turde klappe – selv om det brant etter å gjøre det – før det var helt slutt.

Verket «Meditations & Prayers – a silent demand for meditation» ble en mektig avslutning på residentskapet til Grooss Viddal. Verket må ikke bli borte – denne musikken må skrives ut på «blå» resept til allmuen for generell vederkvegelse og spirituell vekst! Denne musikken vil jeg høre igjen! Og igjen! Og igjen! …

Tekst og foto: Johan Hauknes