TAMPERE JAZZ HAPPENING, 5. NOVEMBER 2017: Så var Tampere Jazz Happening 2017 over. Da vi reiste hit i år, var vi litt skeptiske til programmet, men samlet sett, så var årets utgave helt på høyden med de tidligere utgavene.
Vi valgte å droppe søndagens åpningskonsert med den sveitsiske pianisten Nik Bärtsch og hans band Mobile. Ikke fordi vi ikke liker hans musikk, men mer på grunn av at hans musikk er såpass meditativ at vi var redd for å sovne under konserten. I stedet valgte vi å gå en lengre tur i den fine byen. Langs elven som deler byen i to, og opp i de gamle områdene med parker og små, gamle og utrolig hyggelige kafeer.
Så vi startet siste dag med trioen New Zion with Hamid Drake. Tre musikere som har vært med på å sette standarden for den nye amerikanske jazzen, med pianisten og keyboardisten Jamie Saft (bildet under), bassisten Brad Jones og med trommeslageren Hamid Drake som «gjest». Drake er en veteran i Tampere, og har besøkt festivalen nærmest årlig, nesten like mange år som salt-åpeants’ utsendte.
Jamie Saft er en av de nyere amerikanske musikerne fra utkanten av New York, som ved siden av flere plateinnspillinger i eget navn, har gjort spennende innspillinger med blant andre John Zorn, Iggy Pop, Dave Douglas og Wadada Leo Smith, og han har vært produsent for en rekke gode innspillinger de senere årene. Brad Jones kjenner vi best fra samarbeid med Marc Ribot, Muhal Richard Abrams, Elvin Jones, Ornette Coleman, og ikke minst med Misha Mengelberg og Han Bennink. Disse tre må være det stødigste kompet i verden i dag. Drakes «steady» trommespill, som befinner seg langt inne i reggae-land, sammen med Jones elbass og Safts «lekne» piano og keyboard-spill m¨være det perfekte som hvilken som helst saksofonist. Derfor følte jeg at det på mange måter manglet et instrument denne ettermiddagen, som kunne gjort musikken mer variert. For undertegnede ble det litt ensformig, men sjelden har ensformigheten vært mer velkommen enn nettopp med disse tre musikerne.
Oud-spilleren Dhafer Youssef (hovedbildet) kom til Finland med sitt prosjekt «Diwan Of Beauty And Odd». Vi kjenner best den tunisiske musikeren fra samarbeid med norske musikerre som Eivind Aarset og Jan Bang, men denne gangen gikk han mer inn i et «streitere» jazz- og verdensmusikklandskap sammen med pianisten Aaron Parks, bassisten Matt Brewer og trommeslageren Justin Faukner, tre amerikanere, som de senere årenen har gjort seg bemerket på den hjemlige og europeiske jazzscenen. Youssef er en glimrende oudspiller, samtidig som han vet akkurat hva han skal gjøre for å tilfredsstille et publikum. Hans låter kan virke litt like, men det skyldes nok mer undertegnedes manglende kompetanse innenfor den nord-afrikanske folkemusikkarven enn Youssefs evner som musiker. Et relativt fullstappet Pakkahuone satte stor pris på musikken, og undertegnede måtte etterhvert kapitulere og innrømme at dette var verdensmusikk kombinert med amerikansk jazz, som holdt i massevis.
Så avsluttet vi årets Tampere Jazz Happening med det sveitsisk/svenske bandet «Speak Low», ledet av vokalisten Lucia Cadotsch, (bildet over) med saksofonisten Otis Sansjö og bassisten Petter Eldh. Her gjør de tre gamle vokalstandarder fra, spesielt, Billie Holidays repertuar, i sin hlt spesielle stil. Og for en avslutning på festivalen det ble! Cadotsch er en vokalist som lever seg godt inn i rollen Holiday, og med Sandsjös sirkelpustspill og Eldhs eminente bass-spill ble dette perfekt. Trioen har en plate ute på selskapet Yellowbird, og hele anmeldelsen kan du lese her.
Så var Tampere Jazz Happening 2017 historie. Og selv om man var litt skeptisk til programmet på forhånd, så innfridde festivalen med gode og spennende konserter, hyggelige mennesker i en svært hyggelig by dypt inne i de finske skogene der Nokia og Mumitrollet holder til.
Tekst og foto: Jan Granlie
