Konserter

… og til sist vinner svenskene!

BLOW OUT, OSLO, DAG 2: Vi er på plass i dag også. Dette trange lille hullet i veggen som har blitt energi- og frijazzens høyborg i Oslo.

Først ut i kveld er vår danske venninne Lotte Anker på saksofoner, med britiske Pat Thomas på piano, og Ståle Liavik Solberg på trommer. Et strålende sett med flott musikk. Pat Thomas er ukjent for mange, men jeg regner med at dette besøket bidrar til at han blir mer kjent også her i Norden. Lotta Anker er i fyr og flamme i kveld. Og sammen er denne trioen dynamitt! Det kan knappast bli bedre i kveld, tenker vi. Men der tok vi feil.

Etter en kort pause er det støymesteren Lasse Marhaug og amerikanske John Wiese sin tur. Det er interessant, men ikke medrivende. Lyden var dessverre ikke i balanse ute i salen. Det ble mye Marhaug og lite Wiese.

Neste stopp var en trio ledet av danske Julie Kjær på alt-saksofon, med de to britiske musikerne Hanna Marshall på cello og Rachel Musson (bildet) på tenor-saksofon. Dette er slik god fri-kammer-jazz skal være. Intimt, dynamisk, og drevet fram av en gjensidig lydhørhet som grenser til telepati. Og med en integrasjon som gjør at det blir totalt meningsløst å trekke fram den enkelte musikeren. Dette er en total organisk helhet. Dette vil vi høre mer av! Hører dere, Paal Nilssen-Love og Ståle Liavik Solberg?

Men kveldens rosin på toppen av kransekaka kom med det svenske «dansbandet» Nacka Forum. Oppkalt som de er etter det enorme kjøpesenteret i Nacka i Stockholm, leverer de varene. Det er lenge siden jeg har hørt Nacka Forum live, det er også tolv år siden de ga ut sin første plate. Trommestolen er i dag overlatt til danske Kresten Osgood. Ved siden av primus-inter-pares Jonas Kullhammar på treblås, Goran Kajfeš på trompet og Johan Berthling på bass, feide Osgood med sine kumpaner gulvet reint i konkurransen om prisen for dagens band!

Johan Berthling var med også på avslutningen av gårsdagens konsertserie, som del av LSB-trioen, så han stikker av med prisen som dagens musiker! Her er det en bass-virtuos av de sjeldne, enda en som er en del av den uforklarlige evnen til nabolandet vårt til å løfte opp bassist etter bassist av ypperste verdensklasse.

Kresten Osgood er en trommis av de sjeldne, med et driv og en energi, men samtidig evnen til å utvikle de bittesmå detaljene med en musikalsk forståelse som er uovertruffen. Han stilte med ett av sine hodeplagg/cap, påskrevet «Idris Muhammad» for hånd på fronten. Som kjent døde trommeslageren Idris Muhammad for et par uker siden. Kresten fortalte meg etterpå at han først hadde fått dette sjokket av en nyhet rett før denne konserten,
– du vet, sa han, Idris Muhammad er grunnen til at jeg spiller trommer. Det var han og Billy Higgins som inspirerte meg. Nå de begge borte!
Dette var Osgoods måte å hedre minnet om en stor trommeslager.

At Goran Kajfeš er en eminent svensk trompetist – se det visste vi. Men nok en gang overbeviser han meg om at han er enda bedre enn jeg trodde jeg visste på forhånd. Capo di tutti capi Jonas Kullhammar har det aldeles utmerket i dette selskapet. Det høres – til gagns! Når vi i tillegg får et par lekne Kullhammar-vitser over pianoakkompagnement av Kresten Osgood, kan det ikke bli bedre.

Nacka Forum lever fortsatt – i beste velgående!

Tekst: Johan Hauknes
Foto: Jan Granlie