Konserter

Overraskelser i studio

VILLAGE STUDIO, VANLØSE, 20. SEPTEMBER 2018: Det var en helt alminnelig dag i København. Eller helt alminnelig var ikke denne dagen, i likhet med de siste dagene. Det var nesten skremmende varmt i «kongens by» denne dagen, men heldigvis hadde man fått en «sveip» av vindene som kom vestfra, og som de senere dagene hadde feid over Vestlandet i Norge. Det blåste litt mer enn vanlig, og med vanlig mener jeg motvind fra alle kanter, da jeg vandret fra JazzCup i Gothersgade på vei til metroen på Nørreport. Jeg skulle ut til Vanløse, siste holdeplass på metroen fra Lufthavnen, for å levere tilbake en bassforsterker vi hadde lånt fra Thomas Vang i Village studio for Jazzcups sesongåpning med den norske trioen Audun Trio.

Siden jeg er den som booker på JazzCup, og siden det var jeg som hadde rekvirert bassforsterkeren fra studioet, følte jeg det var rett og rimelig, at det var jeg som også returnerte den. I tillegg skulle vi låne en gitarforsterker til en konsert i slutten av måneden med gitaristen Mikkel Ploug, så her måtte «halvdansken» bare gjøre jobben.

I den senere tiden har jeg vært sterkt plaget av dårlig rygg. Mange hospitalbesøk har satt med på gruppebehandling og daglig trening, noe som ikke er noe min aldrende kropp blir utsatt for til daglig. Men sånn er livet. Man må ofre litt for å holde «skråget» i gang.

Bassforsterkeren var ikke stor, og i utgangspunktet, da jeg plukket den opp, var den heller ikke så tung. Men jeg oppdaget raskt at den gjorde mer med mitt skrøpelige legeme enn jeg hadde forutsett. Men jeg kom meg på metroen, og fikk meg også en sitteplass, selv om det var i avslutningen av rushtrafikken.

Det er bare å innrømme det med en gang: Fotturen fra Vanløse metrostasjon til Village studio til Skalbakken 15 ble ingen «dans på roser». Det var knallhardt, og det var behov for en rekke pauser på veien. Men selv om Vanløse må være det stedet i Danmark med størst tetthet på vertshus, så motsto jeg fristelsen, og kom meg fram.

Der ble jeg møtt av trommeslageren Kresten Osgood, og jeg jeg tenkte at han var i gang med en ny plateinnspilling, og hadde en røykepause. Kresten forsto at jeg slet med bassforsterkeren, og tok resolutt tak i den for å bære den inn. På vei inn fortalte han at det skulle være konsert om kort tid i studioet. En liveinnspilling! Og ryggen min rettet seg opp og ble nesten som ny igjen.

Det viste seg at Kresten, sammen med pianisten og poeten Per Aage Brandt og saksofonisten, klarinettisten og fløytisten Morten Carlsen hadde vært i studio hele dagen for å lage plate, og nå skulle de gjøre siste del av innspillingen «live» med publikum i studioet. Coolt!

Og etter at jeg har fått en slags omvisning i studioet av Kresten, hilst på studiosjef Thomas Vang, og oppdaget hvilket fantastisk studio han har her ute i utkanten av København, er musikerne på plass. Per Aage Brandt, sittende ved det store Steinway-flygelet, med caps, duknakket som var det Misha Mengelberg som igjen var blant oss. Osgood vandrende rundt for å legge trommestikker og andre remedier på plass i sin lilla Sun Ra-t-skjorte, og Carlsen ruslende rundt pratende med folk som hadde møtte opp.

Osgood introduserer de tre, som alltid på engelsk, og roen senker seg over lokalet. Brandt er født i Buenos Aires, men regnes som dansk. For tiden bor han i Frankrike. Han har Masters of Art fra København universitet og er utdannet dr. phil. Ved Sorbanne Universitetet i Frankrike. Han er mest kjent i Danmark som poet, men er også en habil pianist, som har gjort plater med blant andre saksofonisten Karsten Vogel. Morten Carlsen kjenner man best fra Pierre Dørge New Jungle Orchestra, eller i samspill med Pierre Dørge og Irene Becker, mens Osgood neppe trenger nærmere presentasjon for salt-peanuts* lesere.

Brandt legger noen prøvende toner i mellompartiet på flygelet. Carlsen og Osgood lytter intenst, før de kommer nærmest smygende inn bakveien. Og det hele vokser, senker seg og vokser igjen. Carlsen spiller i hovedsak klarinett som nesten låter litt østlig i dette første settet. Etter hvert finner han fram en trefløyte og musikken tar en ny retning. Brandt har allerede vært inne og lest noen av sine tekster, som jeg som nordmann må innrømme at jeg har litt problemer med å fange. Osgood finner fram blokkfløyten, en som godt kunne ha vært hentet fra det norske skoleverket på 60-tallet, og som han trakterer på sin helt egen måte (eller mer som vi gjorde det på skolen på 60-tallet), og plutselig er første sett over… Og det virker som de kun har spilt i 15 minutter.

Andre sett fortsetter der det første slapp, dog uten Osgoods blokkfløytespill. Vi får en slags Thelonious Monk-følelse i pianospillet til Brandt, og Mengelberg dukker igjen opp i bakhodet. Og musikken er nydelig! Carlsens klarinettspill er moderne og spennende, og Osgoods trommespill svært lyttende og tett kommuniserende.

Så får de med kveldens spesielle gjest, den amerikanske saksofonisten Allen Lowe. (For de som befinner seg i København og som leser dette, så gjester han Kresten Osgood Quintet i morgen lørdag på JazzCup). Vi får en slags duell mellom Lowe og Carlsen, men ingen saxophone battle. Heller en vennskapelig samtale mellom de to, som dukker opp der og da, med de to andre musikerne lyttende og kommenterende.

Og så er det plutselig slutt. Publikum er fornøyde, musikerne likeså, og undertegnede kan bevege seg mot Vanløse metrostasjon igjen for å komme seg hjem. Men uten gitarforsterker! Den må jeg nok få noen andre, helst med bil eller Christiania-sykkel til å hente, for min skrøpelige rygg kan rett og slett ikke bære et slikt tungt remedie gjennom København-natten.

Tekst og foto: Jan Granlie


Per Aage Brandt


Morten Carlsen


Kresten Osgood