KLUB PRIMI, H15, KØDBYEN, KØBENHAVN, 19. MARS 2019: Klub Primi på H15 i Kødbyen i København, har på svært kort tid, rukket å bli en av Københavns mest spennende klubber for fritt improvisert musikk og den musikken som ligger i nærheten. Lokalet er ikke verdens mest sjarmerende, men får man plass i nærheten av scenen, så fungerer det godt. Men jeg kan ikke forstå hvorfor man mener at improviserende musikere tar seg så fryktelig godt ut i rødt og blått lys! Men at bandene blir badet i et lys som kanskje fungerer lenger oppe i gaten, i det litt tvilsomme strøket rundt Istedgade, men som lys på en jazzklubb, fungerer det definitivt ikke!
Hver tirsdag serverer man tre band som befinner seg et godt stykke fra den musikken man for eksempel får servert på JazzCup, Paradise eller Jazzhus Montmartre, og hver tirsdag er det overraskende mange kvinnelige musikere med engasjement, trøkk og energi som blir presentert.
Denne tirsdagen var det faktisk mindre kvinnelige musikere enn vanlig, men det var en trio med to kvinnelige musikere som overrasket mest.
Men vi hadde tatt turen ned over Vesterbro for, i første rekke å høre trioen ZAV med Jesper Zeuthen (as), Jacob Anderskov (piano) og Anders Vestergaard (trommer). De kom i fjor høst ut med platen «Out of the spectacle» på selskapet ILK (anmeldelsen på salt-peanuts.eu kan leses https://salt-peanuts.eu/record/zav/), og her omtalte jeg like godt platen som et mesterverk. Men hvordan ville det låte live?
Allerede fra første pianoakkord forsto vi at dette kom til å bli bra. Jacob Anderskov er en pianist med et intelektuelt snitt i måten han spiller på. Innimellom nærmer han seg det klassiske, uten at det tipper over. Han har gode ideer, og bygger opp låtene fint for de andre musikerne. Anders Vestergaard en musiker man hører ofte på de scenene hvor den frie musikken dominerer. Jeg har hørt ham en rekke ganger, og jeg synes han bare blir bedre og bedre. Han har en evne til å begrense sitt frittgående spill, og han er en god lytter, slik at han aldri overtar sceneplassen fra de andre musikerne. Han er en typisk lagspiller i den aller øverste ligaen.
Og bakerst på scenen, sittende på en stol, sender Jesper Zeuthen ut sine kanonader av sylskarpe kommentarer med sin helt egenartede altsaksofonlyd. Om man mener at Arthur Blythe var den med den skarpeste altsaksofontonen i universet, så har man ikke hørt Zeuthen. Tonen hans går gjennom marg og ben, og fester seg rett i sjela som sprøytestikk. Totalt eget, og fantastisk spennende.
Vi fikk en time med låter fra albumet, som selvsagt ble fremført spesielt og ikke «planket» fra platen, og vi fikk tre musikere som fungerer perfekt sammen, og som leverte det vi trodde skulle bli kveldens høydepunkt.
Så fikk vi et mellomsett med tre musikere på diverse elektronikk. I programmet ble de kalt Schlander Pocket Orchestra, men kun med Tanja Schlander nevnt i programteksten. Derfor fikk jeg heller ikke med hvem de to andre var. Men vi fikk et sett mye basert på støy. Schander hadde tatt opp kassetter med flere artister, blant annet vokalisten Randi Pontoppidan, som ble kjørt gjennom elektronikken og forvandlet til en vegg av støy, men med noen fint og spennende nyanser innimellom, selv om undertegnede synes en time i denne verdenen ble i meste laget.
Så skulle kvelden avsluttes med nok en trio, nemlig Islets of Langerhans (hovedbildet). Bandet styres av den spennende trommeslageren Michela Østergaard-Nielsen, og med seg har hun den polske bassisten Tomo Jacobson og, vanligvis, saksofonisten Signe Dahlgren. Dahlgren var forhindret fra å komme denne tirsdagskvelden, så i stedet hadde man fått med saksofonisten Lotte Anker som vikar. Og hvilken vikar!
Selv om dette er en trio som fungerer godt med Dahlgren som førende solist, ble vikariatet med Anker kveldens desiderte høydepunkt. Østergaard-Nielsen spilte energisk trommespill med en rekke spennende, rytmiske vendinger, og Jacobson er en strålende bassist, som kan gjøre alt med kontrabassen, og med en fin og litt tung tone, setter han virkelig «skapet på plass» der det er nødvendig. Og i front – Lotte Anker! Jeg tror ikke jeg kan huske å ha hørt henne bedre noen gang. Det var som om John Coltrane hadde gjenoppstått da hun la i veg på sopransaksofonen. Hennes ideer i et såpass løst opplegg er fantastiske, hun er lyttende og har en rekke spennende veger å gå, og tonen, både i sopranen og i altsaksofonen er glimrende.
Og de tre sammen gjorde den siste timen på Klub Primi til en deilig opplevelse. Og for en vikar de hadde fått med seg i Lotte Anker!
Klub Primi er tilbake neste tirsdag, og i nyhetsdelen til høyre, finner du programmet for april og mai. Så er du i «kongens by» en tirsdag kveld, så vet du hvor du skal gå! Det er en ordre!
Tekst og foto: Jan Granlie
ZAV (Anders Vestergaard, Jesper Zeuthen, Jacob Anderskov)
Jesper Zeuthen i ZAV
Tanja Schlander i Schlander Pocket Orchestra
Vikar Lotte Anker i Islets of Langerhans
Michela Østergaard-Nielsen i Islets of Langerhans
Tomo Jacobson i Islets of Langerhans
