VINTERJAZZ (DK), 12. FEBRUAR 2016: Da har Vinterjazz i Danmark vart en uke, og vi er ikke engang halvveis. I dag kunne man velge i godt over 40 konserter, fra Kammerjazz Trip Duo på Carsten Skjolds Plass i København klokken 15:15 til det polsk danske samarbeidet i Tuznik/Obara/AC/Høyer i Christianis Børneteater kl. 23:00 i kveld.
Salt-peanuts.eu valgte den gylne middelvei i dag, og startet på JazzCup i ettermiddag med saksofonisten Bob Rockwell «New Trio» (lite bilde). Bob Rockwell er opprinnelig amerikansk, men forelsket seg i København under en turné med Thad Jones/Mel Lewis Big Band for mange år siden, og hoppet av turneen i «kongens by» og ble her. Han har bl.a. gjort flere plater med pianisten Jan Kaspersen, og er en flittig gjest på JazzCups program.
Med seg i sin nye trio har han to relativt unge musikere. Bassisten Jesper Thorn og trommeslageren Terkel Nørgaard. Av disse kjenner jeg bare Nørgaard fra før, ved siden av Rockwell, selvfølgelig, og det er en fin trio Rockwell her har satt sammen.
Musikken ligger trygt og godt innenfor bebopen, og Rockwell kan vel nærmest regnes som 2000-tallets Dexter Gordon i København. Gordon som bodde her noen år, og som spilte overalt, hele tiden. Nå er ikke spillestilen til Rockwell like «hengende» som Gordon, det er mer at han sees «overalt» på de københavnske spillesteder, og hele tiden leverer han saksofonspill av svært høy kvalitet. Han er streitere i spillet enn Gordon, men hans tone er særpreget og røff. Og allerede i åpningslåta, en låt komponert av Gary Bartz, visste vi at dette ble bra. De to «ungdommene» i bandet følger Rockwell helt til målstreken med tidsriktig og fint spill. Thorn er en svært habil bassist som er godt bevandret uti be bopen, og Nørgaard følger de to hele veien med heftig og fint spill.
En riktig hyggelig ettermiddag på JazzCup.
Så bar det over Søerne og over på Nørrebro, Københavns Grünerløkka. Vi skulle i Brorsons kirke for å høre den norske pianisten Jon Balke (hovedbildet) ha verdenspremiere på sitt nyeste soloprosjekt. Han kaller prosjektet «Warp», og det hele er nylig sluppet på plate på ECM.
I den vakre kirken fyltes det godt opp både med kjente musikere, jazzjournalister og vanlige publikummere, og da Balke ble kalt inn på scenen, var det så godt som fullt i kirken.
Balke startet med å fortelle litt om hva han hadde tenkt med dette prosjektet, og fortalte at det første nummeret var en hyllest (eller en tanke) til alle flykningene som nå møtte «stengte dører» og egoisme nesten uansett hvor de kom. Derfor hadde Balke satt sammen flere stykker, som fortalte om en del av de stedene rundt om i verden han hadde besøkt, spilt og blitt inspirert av. Dette ble en lang sekvens som hadde både rene pianoganger og passende elektroniske elementer i seg.
Deretter fortsatte han med mer stoff fra den utsøkte plata, som ble utbrodert og videreutviklet, nesten til det ugjenkjennelige. Men hele veien var det nesten skremmende vakkert. Han trakk fra mange elementer fra «Warp», og særlig merket vi oss en sekvens som var en slags videreutvikling av Keith Jarretts «Köln Concert».
Da jeg anmeldte «Warp» for noen dager siden, så bemerket jeg likheten med Jarrett (se anmeldelsen her: https://salt-peanuts.eu/record/jon-balke/), men konserten mer antydet enn var i nærheten av plagiat. På konsert benytter Balke mer elektronikk enn på platen, hvor elektronikken nærmest bare antydes, og det er flere perkussive elementer i spillet, men hele veien er det usigelig vakkert, og Balke på vei inn i et litt nytt landskap.
I det hele tatt ble dette en strålende solokonsert. Og selv om konserten var i en kirke, var lyden perfekt hele veien.
Dere som får gleden av å høre Balke solo, i Norge og andre steder i verden, kan glede dere, for det er sjelden man hører så interessant, kreativt og vakkert solospill på pianoet. Anbefales på det sterkeste!
Tekst og foto: Jan Granlie
