Konserter

Raknes/Brunborg kom, så og vant

STEINAR RAKNES-TORE BRUNBORG DUO, KAMPENJAZZ, SØNDAG 18. SEPTEMBER 2016: Klubbleder Jon-Kr. Johnsen introduserte denne helt nye duoen med at dette var premieren. Da Brunborg og Raknes spilte på Nesodden jazzklubb kvelden før, var dette generalprøven «før den store premieren her på Kampenjazz», avsluttet han. Premiere eller ikke, det ble en konsert som sa så mye mer enn seks. Eller sju, som det het i den kjente Oslo-klubbens tidlige dager.

Et gammelt kirkelokale på Oslos østkant var rimelig godt fyllt denne søndagskvelden, da premieren med Raknes/Brunborg duo åpnet høstsesongen på Kampenjazz. Det kunne vært mer fyllt, men spenningen var allikevel å ta og føle på overfor denne debuten. For her skulle vi få oppleve en debut av to musikere som hadde bevist igjen og igjen at de kunne gi oss medrivende musikk.

For vi trenger vel ikke si mer – to av de fremste stemmene i norsk jazz de siste tiårene sammen som nystartet duo – kan det bli noe bedre? Tore Brunborg har vært en av de aller mest brukte saksofonistene i norsk jazz og har vist gjennom en serie bestillingsverk og plater at han er en meget habil låtskriver. Med musikalsk innsikt i hele den moderne jazzhistorien og med den norske jazzhistoria etter 1970-75 i ryggmargen har han evne til å hente inspirasjon fra hvor som helst og gjøre det til sitt eget stoff.

Steinar Raknes har ikke bare etablert seg som en strålende jazzbassist. Han er dessuten også en strålende singer-songwriter med bass og vokal hvor han blander americana, blues, jazz, og masse annet til et svært personlig uttrykk. Men det er vel først og fremst som en av Norges største basstalenter i sin generasjon han er kjent, som fra Urban Connection, fra samarbeid med Ola Kvernberg og fra hans egen kvartett.

De forteller oss at de har oppholdt seg hjemme hos familien Raknes på Midsund, levd på god mat hentet fra matfatet rundt denne nord-vestlandske øya og skrevet, arrangert og innøvd musikken. Og med de to sine forhåndshistorie er det plenty å ta av. En skattekiste de gledelig delte med oss i salen denne kvelden.

Første låta, som gjennom Raknes’ lydmanipulerende utstyr fikk bassen hans til å lyde som et av Kjetil Bjerkestrands orgler, minnet meg sterkt om plata «Gull, røkelse og myrra» som Brunborg gjorde med Bjerkestrand for så mange år siden. Svært overraskende, men det viste seg å være en strålende innledning. For hele konserten var gjennomsyret av spenningen mellom Brunborgs komposisjoner, svært ofte med et norsk tonespråk, og Raknes sine, som ofte hentet sin inspirasjon fra den musikktradisjonenen som gjerne omtales som americana. På et tidspunkt tenkte jeg for meg selv at dette var jo præriemusikk.

Men det var så mye mer. Vi fikk to sett med fantastisk intim duomusikk. Det som virkelig gjorde det hele var spenningen mellom Brunborgs sanger og Raknes’ låter. Hver for seg er de medrivende og stemningsskapende, men sammen skaper de en dialektisk dynamikk som aldri riktig løses opp i løpet av konserten. Og i dette ligger konsertens totale storform. Fordi helheten – eller syntesen – ikke viser seg før konserten er vel overstått.

Brunborg og Raknes kommer – i forhold til musikalsk inspirasjon – fra veldig forskjellige utgangspunkt. Men gjennom denne forskjellen – og gjennom møtet mellom to musikere som sammen søker til et felles språk – skapes grunnlaget for vakker musikk. For det var det vi fikk denne kvelden. Gjennom forskjellene viser de vei til en musikalsk syntese som overskrider de musikalske røttene og inspirasjonene av deres musikk.

Vi gjennomlever en musikalsk spenning som på hvert punkt er kortsiktig forståelig og medlevende, men som allikevel er for forståelig – og for kortsiktig medlevende. Så viser det seg at det vi hører er noe som overskrider det enkelte øyeblikket, noe som skaper en helhet ut over det kortsiktige forståelige. Det som skaper en helhet som binder sammen de enkelte norske eller americana-baserte elementer og binder de sammen til noe helt annet. Noe mer! Og noe bedre!

Vi fikk som ekstranummer Raknes’ «Oblivion» som han skrev som tenåring – og i sin tid presenterte for Bjørnar Andresen. Hvoretter Bjørnar svarte med spørsmålet, «er du blitt kristen, Steinar?». Etter å ha hørt tonegangene, kan vi skjønne salige Andresens reaksjon.

Vi fikk høre en duo av to ledende musikere som sammen skapte ny musikk! Musikk som ikke bare trollbandt oss, men musikk som gjorde at vi kunne gjennomleve opplevelsen i timer etterpå. Kan det bli noe bedre?

Svaret er: Nei!

Tekst: Johan Hauknes

Foto: Käthe Øien

  • Kari Rolland

    Asså ærlig talt! Premieren på denne strålende duoen var på NESODDEN JAZZKLUBB dagen før!!! Veldig hyggelig at det låt fint dagen derpå også. ;-)