RIKSSCENEN, SCHOUS KULTURBRYGGERI, OSLO, FREDAG 12. FEBRUAR 2015:
Etter en periode i begynnelsen av februar med vårfornemmelser, kom nordavinden tilbake til Oslo-området i dag. Kong Vinter tok nok en gang et godt grep om spakene på det værmessige kontrollbordet. Den sure kulda greip tak i sjel og kropp og sendte klare signaler til bein og sjel om å finne et lokale som var velutstyrt med både fysisk og mental varme.
Denne fredagen er det ikke noe problem å finne et slikt sted. Vi snur nesa vekk fra vinden og retter den mot Riksscenen for nasjonal og internasjonal folkemusikk og folkedans i kulturscenteret Schous Kulturbryggeri. For i kveld er varmeovnen Karl Seglem på plass på scenen. Bak i lokalet har lydmester Asle Karstad tatt et like godt tak om lydspakene som Kongen har om værspakene og fyrt godt opp under kjelen.
Karl Seglem uroppfører sitt nye verk «TINDR» på Riksscenen. Verket var opprinnelig skrevet på bestilling fra Fjellsportfestivalen i Sogndal, men av ulike grunner lot ikke gjennomføringen der seg gjøre. Takket være Riksscenen skjer derfor urframføringa i folkemusikkens høyborg i Oslo.
I følge Seglem er «TINDR» en videreføring av bestillingsverket «Som spor» til Vossajazz 2012. Fjorårets plate med bestillingsverket er tidligere anmeldt her på salt peanuts*. Besetningen er den samme som på Vossa-verket. Vi har fra venstre mot høyre, Andreas Ulvo på klaver og clavinet, Sigrid Moldestad og Håkon Høgemo på hardingfeler – Moldestad også på vokal, Kåre Opheim på trommer og perk, Sigurd Hole på bass og Lars Jakob Rudjord på piano, el-piano og elektronikk. Sjefen for de gode verk, Karl Seglem på tenorsaksofon, bukke- og antilopehorn og diktlesing står og sitter i sentrum foran på scenen.
«Det er forfattaren sjølv som les.» I det nye verket har Seglems poesi fått en tydelig plass. Seglems poengterte og musikalske opplesing av egne dikt fra sin «klang-poesi» dannet en virkningsfull ramme rundt verket. Verket blir presentert i ett samlet strekk. Heri iblandet musikalske innslag fra både den eldre og den nyere norske folkemusikken. Til forskjell fra «Som spor» er innslaget av mer orkestrale og rocka innslag så godt som fraværende i «TINDR». Noe verket – uten forkleinelse for forgjengeren – faktisk tjener på. Med Seglems poesi får «TINDR» et klarere kontemplativt preg enn forgjengeren. Vakkert blir det.
Integrasjonen av folketonebasert materiale er åpenbar, men med Seglems musikkunst framstår integrasjonen som sømløs og «seglemsk». En gangar drevet fram av de to hardingfelene har kvaliteter i seg som et nyskapende bidrag til fele-litteraturen som forener klassiske harmoniseringer med moderne toneganger. Den blir dermed et sentralt fokus i verket.
I det nye verket «TINDR» gir Seglem større rom og friheter til sine medmusikanter. Noe musikken definitivt tjener på, denne åpenheten bidrar til å skape en spennende variasjonsbredde i musikken. Vi får bl.a. tydeligere høre hvilken sjarmerende og hørverdige solomusiker Andreas Ulvo er. Sigurd Hole er en framifrå tone- og stemningslegger både på sin akustiske og sin elektriske bass. Lars Jakob Rudjord viser i glimt sine kvaliteter, men hans bidrag forsvinner lett i lydmiksen utenfor de stilleste partiene. Kåre Opheim har tatt flere syvmilssteg som trommeslager de siste årene. Hans bidrag denne kvelden var ikke bare ypperlige, de var i aller ypperste klasse. Det viste seg både i hans ensemble- og hans solospill.
Seglem gir en markert plass til Moldestads og Høgemos felespill. Men det som fortsatt er på plass er samspillet med sjefen og de andre lekekameratene. I det hele tatt framstår det for meg som om Seglem gjør seg friere som verkkomponist i «TINDR» enn i «Som spor». Ved å gi et noe større rom for medmusikantene, blir også lekenheten mer framtredende.
Men det går ikke utover verken verkets helhet eller dets karakter. Det er et helhetlig og spennende verk Seglem gir oss, hvor særlig bruken av hans klangkunst i både ord og toner bidrar til å gi verket en markert profil. Nevnes må også backdropen som skapes av video-kunstneren Anastasia Isachsen og lydesigner Anette C. Lind. Tilsammen skaper det en spennende reise i et strålende visuelt, poetisk og musikalsk landskap.
Med godt oppvarmede bein, øvrige kroppsdeler og sjel kunne vi møte Oslos kalde gater igjen med en betydelig forbedret motstandskraft.
Tekst og foto: Johan Hauknes
