Konserter

Og slik kom PUNKT-10 til vår jord!

PUNKT-FESTIVALEN, KRISTIANSAND – EN OPPSUMMERING: Den tiende PUNKT-festivalen er historie. Nachspielet er overlevd, og vi har kommet oss tilbake til hovedstaden. Det er tid for å reflektere over totalbildet.

For først å ta hovedkonklusjonen: Jubileumsfestivalen ble den klart beste av alle de eminente festivalene jeg har vært med på.

Jan Bang og Erik Honoré har siden starten evnet å bygge PUNKT opp til en møteplass med global status. Det finnes ikke maken noe sted. Denne store, lille festivalen er kjent over hele verden, takket være d’herrers fantastiske programmerings- og utviklingsarbeid.

På et tidspunkt i løpet av disse dagene ble jeg involvert i en diskusjon om hva som har kjennetegnet PUNKT som musikkarena og møteplass i disse årene. Vi tenker ofte på «elektronika-basert» musikk som en enhet. At det er en type musikk, en sjanger. Og mange vil beskrive PUNKT som en festival for en sjanger elektronisk musikk. Dette er totalt skivebom etter mitt syn.

Er det en ting som kjennemerker PUNKT i de ni årene som er gått siden den første festivalen, så er det de to direktørenes evne til å fornye og videreutvikle rammene for den musikken som utspiller seg disse tre dagene i september hvert år. Om det er en ting som kjennemerker PUNKT som konsept er det foranderlighet og sjangerblind innovasjon. Er det en ting de ti festivalene har felles, er det at de ikke har noe felles!

Det har derimot vært en reise i stadig nye landskap, men i landskap hvor det ikke bare er variasjon og dynamikk i hvert landskap, men hvor de til sammen har en fantastisk spennende metadynamikk. De to sjefene bygger på det som har vært, og evner å stadig utvikle hva festivalen er og hvordan den uttrykkes fra år til år. Ikke minst kjennetegnes det med en oppfinnsomhet i hvem som inviteres og hva de leverer.

En ting som har kjennetegnet PUNKT i alle år, er det sosiale aspektet. De tre dagene i hver september er det mye snakk om PUNKT-familien. Den vokser fra år til år, men den klare opplevelsen av gruppe-tilhørighet for de av oss som har vært der holder seg. Vi reiser ikke til Kristiansand, vi kommer hjem til PUNKT!

Som jeg har vært inne på i tidligere års anmeldelser av PUNKT-festivalen – dog i et annet medium – er de sosiale verktøyene som er initiert essensielle i dette. Jeg tenker på den gangen da alt skjedde på ett sted, i Agder Teater, men ikke minst på det uformelle samværet i K35 (eller Johansens Taverna, som fotografen ynder å kalle møtestedet). Dette er virkemidler som i økende grad blir presset når festivalen vokser seg større. Jeg vet at festivalledelsen er klar over dette – og at de legger vekt på å videreføre dette sosiale aspektet. Jeg håper virkelig de lykkes med – i den forstand – å holde festivalen liten. Uten dette vil PUNKT-festivalen miste noe av det som gjør den stor.

Etter å ha levd noen år med en lokalmessig litt mer delt tilværelse, sier styreleder Arne Bang at de neste år tar mål av seg til å prøve å utvikle kino-komplekset Fønix, med sine seks saler som et samlingssted for PUNKT. Det krever en bevisst og målrettet strategi, ikke minst for å utforme stemningsskapende mingle-områder der inne. Den som har vært i Fønix-lokalene, vet at det vil bli en utfordring. Det arkitektoniske i lokalet vil stille festivalledelsen overfor klare utfordringer. Men jeg håper de lykkes! Kick har vært hjem i to år, og vil definitivt inngå i PUNKT-historien som et meget vellykket valg. Den intimiteten og klubb-følelsen som dette lokalet ga, ber jeg organisasjonen om å legge stor vekt på å beholde.

Vel blåst, gutter! Og takk for i år. Takk for en strålende jubileumsfestival sammen med familien. Må de neste ti festivalene vise oss helt nye veier inn i til i dag uoppdagede og spennende musikalske landskap, og skaffe oss mange nye musikalske søstre og brødre.

Tekst: Johan Hauknes

Foto: Jan Granlie