Konserter

Sommerjazz på Islands Brygge

ISLANDS BRYGGE, KØBENHAVN, 7. MAI 2017: Islands Brygge er et strålende område på Christianshavn-siden av kanalen som renner gjennom København. Under Copenhagen Jazz Festival, er det store utendørskonserter der ute, og resten av året arrangerer man konserter i kulturhuset, som ligger i flukt med en utsøkt kafé. Og utenfor er det perfekt å sitte når solen koser seg over Kongens by.

Denne søndagsettermiddagen, hadde man booket den danske gitaristen Jakob Bro, sammen med hans amerikanske trio, bestående av bassisten Thomas Morgan og trommeslageren Joey Baron, to av de absolutt mest benyttede musikerne på plateselskapet ECM nå om dagen.

Jacob Bro Trio utga i fjor den kritikerroste innspillingen «Streams», og som trio utga de også i 2015 utgivelsen «Gefion», også på ECM, men da med Jon Christensen på trommer i stedet for Joey Baron.

Konserten denne ettermiddagen ble gjennomført i ett langt sett, pluss ekstranummer. Og mesteparten av musikken var hentet fra deres seneste innspilling, og det er bare å fastslå med en gang, at musikken låter temmelig annerledes på konsert enn på plate, hvor ECM-sjefen Manfred Eicher har vært inne og bestemt styringen av spakene.

Det er mange som de senere årene har sammenlignet Jakob Bro med amerikaneren Bill Frisell, og hevdet at Bro driver med en slags kopiering av Frisell. Men live høres det mer ut som at det er Frisell som gjerne vil låte som Bro.

Hans grunnleggende gitarspill er lyrisk og vakkert, men ikke så utpreget nordisk som man kanskje kunne regne med, og som redder han unna en del klisjeer i anmelderstanden. Han bruker effekter i utstrakt grad, og noen ganger synes jeg kanskje det blir litt i meste laget, spesielt når han låter som lydene fra de «enarmede bandittene» på danskebåten (Oslobåten for danskene). Men etter hvert oppdager vi at effektene, som i starten virket litt lange, går opp i en annen enhet sammen med det «streite» gitarspillet. Samtidig skriver Bro noen aldeles nydelige låter, som får meg mer til å tenke på Terje Rypdal og hans trio Chasers, enn Frisell.

Men så har du Morgan og Baron i kompet, som er så mye mer enn et komp. Joey Barons trommespill er utrolig dynamisk, fra det sarteste sarte, til fullt rockeøs. Og bass-spillet til Morgan er strålende, både når han er en del av kompet og gjør iherdige forsøk på å forene Bro og Baron, og i soloene, som innimellom kan låte som Charlie Haden på en usedvanlig opplagt dag.

Det lange settet var inndelt i forskjellige deler, hvor man fikk flere låter som gikk over i hverandre. Og hele veien låt det strålende. Bro er en original gitarist, som liker det lyriske og sarte, men som ikke går av veien for å leke med gitarens muligheter og effekter. Og med Thomas Morgan og Joey Baron som støttespillere, og ytterst lydhøre bidragsytere, så ble det en strålende konsert.

Jeg aner ikke hva ekstranummeret het, men jeg kunne gjerne hatt tittelen «danskere enn dette blir det simpelt hen ikke!». Vakkert!

Og når man vandret ut av kulturhuset, hadde solen igjen innfunnet seg i København. Uterestauranten ropte på oss, og da var det ingen vei utenom. Et glass belgisk og en erkebritisk Fish & Chips, var den perfekte avrunding før man satte seg på sitt «sorte lyn» av en sykkel og hjem til den mondene delen av byen.

Tekst og foto: Jan Granlie