JAZZCUP, KØBENHAVN, 1. DESEMBER 2018: Så var adventstiden i gang, og mens folk stresser rundt i byen og tror at julekvelden er om få dager, så var det mange som hadde satt av et per timer for å la seg underholde av bandet som har utgitt årets danske jazzplate, trommeslageren Frands Rifbjerg Quintet og hans innspilling «Songs and Melodies» (anmeldelsen på salt-peanuts.eu kan du lese HER).
I forhold til platen, så er ikke lenger vokalist Marie Fisker med i bandet, så det bandet man fikk oppleve i JazzCup var instrumentalt, bortsett fra en resitasjon av trompeter Kasper Tranberg. Ved siden av han og Rifbjerg på trommer, fikk vi høre pianisten Søren Kjærgaard og bassisten Anders «AC» Christensen.
Musikken vi fikk høre var i hovedsak hentet fra platen, og da de avsluttet med platenes andresspor, «Bless Your Heart» av Harry Stride og Duke Enston som ekstranummer, en usedvanlig vakker ballade, var publikum mer enn fornøyd.
De fire musikerne i bandet, er noen av Danmarks ledende på hvert sitt instrument. Søren Kjærgaard er en ettertenksom pianist som bygger opp soliene som var det solostykker, mens «AC» sitt bass-spill passer perfekt til helheten. Han leverte også flere strålende solier, som vil gå inn i den gode delen av JazzCup-historien. Bakerst, på høyre flanke, overbeviser Frands Rifbjerg med ytterst kreativt spill. Han høres til daglig i bandsammensetninger hvor han har som hovedoppgave å holde grooven sammen med bassisten, som for eksempel i Jesper Thilos forskjellige bands, men i hans eget band tar han fram helt andre kvaliteter og er den som drar denne kvartetten framover på fremragende vis. Og i front finner vi krafttrompeteren Kasper Tranberg, som jeg tidligere har omtalt som en kameleon innenfor den danske jazzen. Med det mener jeg at man kan sette han til nesten hva som helst, g han fungerer perfekt (sjekk ut hans trios nye innspilling «Terzet», også med Rifbjerg HER).
Sammen skapte de fire en svært god åpning på den stressede førjulstiden. Musikken var variert, med hovedvekt på balladene og det mer ettertenksomme, men det var også plass til Tranbergs kraftfulle trompetspill, som nesten er i en klasse for seg.
En fin ettermiddag, som vil gå inn i historien som en av de beste konsertene, i alle fall jeg har hørt i JazzCup! Det eneste jeg savnet var Marie Fiskers nydelige stemme.
Tekst og foto: Jan Granlie
