JAZZCUP, FREDAG 1. APRIL 2016: Hver fredag og lørdag, bortsett fra en periode før Copenhagen Jazz Festival, arrangeres det ettermiddagskonserter på JazzCup i Gothersgade i København. For det meste dreier det seg om mainstream og bebop, og publikummet er i hovedsak godt voksne, og kunne med fordel vært en smule ynge.
Men det spiller ingen rolle så lenge musikken er bra. Og denne fredagen var det jazz i verdensklasse som ble servert på JazzCup.
På piano, svenske Lars Jansson, på saksofon danske Hans Ulrik, på bass danske Thomas Fonnesbæk og på trommer, svenske Paul Svanberg. To svensker og to dansker i felles forståelse for standardreportuaret og den gode boplåten.
Vi skal ikke gå inn og analysere hver låt i de to settene kvartetten spilte på JazzCup, men vi skal gå inn å fortelle at den svenske pianisten Lars Jansson er en av de beste pianistene innenfor denne stilarten i verden i dag. I tillegg skal vi fortelle at bassisten Thomas Fonnesbæk er arvtakeren etter Niels Henning Ørsted Pedersen, og i ferd med å «krype oppover buksebenene» og overta hegemoniet etter strålende NHØP.
Hans Ulrik er en saksofonist som spiller veldig nordisk, spesielt i balladene, men når de «flesker til» med up tempo-låter så begir han seg inn i en helt annen verden og inn blant de tøffeste av saksofonistene per i dag. Når de gjør ballader og mer «nordiske» låter, særlig de som er komponert av Lars Jansson, så blir han litt for anonym etter min smak. Han låter nesten norsk, og avstanden til for eksempel den skotske saksofonisten Tommy Smith blir litt for kort.
«Han spiller som han snakker», sa vi, mens han innannonserte en av låtene. Med mild og litt lys røst, akkurat som han spiller når bandet er inne i balladeavdelingen.
Bassisten Thomas Fonnesbæk har en nydelig tone i bassen. I tillegg er han godt på vei til å bli like kreativ som NHØP var i sin storhetstid. Dette er en bassist som kommer til å overta basshegemoniet i Skandinavia etter hvert, og hans kreativitet og forståelse for instrumentet er strålende.
Trommeslageren Paul Svanberg, ble den mest anonyme av de fire denne ettermiddagen. Men han gjorde akkurat det han skulle for å få dette til å swinge, til tider infernalsk.
Og over det hele – bak og foran – lå pianisten Lars Jansson, en av Sveriges beste pianister per i dag, og en musiker som kanskje er mer populær i nabolandene enn i Sverige. Han skriver fantastiske melodier, og spiller piano som var det Kenny Drew som satt der. En strålende musiker som var ansvarlig for mye av mye av den musikken som ble servert i dag, som ikke befant seg på standard-settlisten.
I det hele tatt var dette en av de tøffeste konsertene på JazzCup på lang tid. Det er bare så synd at et band som dette ikke får innpass på for eksempel Jazzhus Montmartre eller på Jazzhouse. Men man er vel redd for at publikum ikke dukker opp når de settes på en mer velrenomert scene enn JazzCup? Men så kan det være til pass for både Montmartre og Jazzhouse. Konserten på JazzCup var strålende, og jeg gleder meg til neste gang jeg får muligheten til å høre disse fantastiske musikerne sammen igjen.
Tekst og foto: Jan Granlie
