ISLANDS BRYGGE, KØBENHAVN, 17.05.2016: En skikkelig nordisk forbrødring i København denne kvelden, med et delvis svensk band, i Kulturhuset på Islands brygge, på selveste 17. mai. Og ikke vet jeg om det var at trompeteren Goran Kajfes hadde lagt ut en melding på Facebook tidligere på dagen hvor han gratulerte alle nordmenn med dagen og ønsket velkommen til konsert, og illustrerte gratulasjonen med det islandske flagget, som var årsaken til at relativt få møtte opp denne festkvelden, sett med norske øyne.
Mange har utropt det svensk/danske bandet Nacka Forum til Skandinavias Art Ensemble of Chicago, og på mange måter så er det enkelt å sammenligne de to stjernebanda. Men Nacka Forum er Nacka Forum og ikke noe annet! At de på mange vis har mye av den samme kreativiteten og galskapen som AEOC, bør overhode ikke brukes mot dem, for avstanden til Lester Bowie, Roscoe Mitchell, Josph Jarman, Famadou Don Moye og Malchi Favors er milevis.
Med bassisten Jonas Berthling som drivkraft i bakgrunnen med god rytmisk støtte av bandets danske medlem, trommeslageren Kresten Osgood og med saksofonist Jonas Kullhammar og trompeter Goran Kajfes i front, er dette en kvartett som hele veien holder som ei kule. De er usannsynlig kreative og har stoffet så til de grader inne, at de kan ta det litt på hælen på konsert.
Mesteparten av stoffet vi fikk høre i kveld var fra deres seneste innspilling «We Are The World», som slippes på denne turneen, men som ble anmeldt på salt-peanuts.eu allerde den 16. april (du lkan lese anmeldelsen her: https://salt-peanuts.eu/record/nacka-forum/).
Høydepunktet under kveldens konsert, ved siden av Kullhammars uforlignelige introduksjoner, var uten tvil Johnny Dyanis «Magwaza», som er med på det nye albumet, og som forefinnes blant annet på Dyanis utsøkte plate, «Witchdoctor’s Son» på Steeple Chase. På platen ligger Nacka Forum-versjonen relativt tett opp til Dyanis versjon, men live blir det noe helt annet. Da startet den som en perkusjonsorgie + EVI (både fra Kajfes og Kullhammar). Berthling nærmet seg låten mer og mer, og i det han setter i gang bassgangen som vi kjenner så godt fra Dyanis versjon, så er Kullhammar der med tenorsaksofonen og Kajfes på plass med trompeten. Kullhammar er innom bass-saksofonen og hans nyervervede braithophone (enkelt fortalt to saksofoner som er satt sammen), og vi får den deilige melodien med et strålende trompetkor fra Kajfes.
Et annet høydepunkt er låten «Buss 414», den bussruten som går fra Stockholm sentrum og hjem til Kullhammar, som tar lengst tid. Her fikk vi nøye forklart hvordan vi skulle ta oss hjem til Kullhammar, som gjerne ville ha besøk av alle som hadde møtt opp på Islands brygge denne kvelden. Han fortalte at han ikke hadde så mange venner, og at han ville sitte i stuen å vente på oss naken… Låten er en perle av en ballade, hvor Kullhammar og Kajfes lekte seg foran Berthlings strålende bass-spill.
Vi fikk to sett, og det meste av stoffet var hentet fra deres seneste innspilling, men innimellom var de også innom ting vi har hørt tidligere fra de fire herrene.
Jeg følte at det var Berthling som er den viktigste bestandelen i kvartetten denne kvelden. Med utrolig solid og tøft spill la han forholdene til rette for at de andre nesten kunne gjøre hva de ville.
Kajfes og Kullhammar var, som vanlig i storform, mens jeg kanskje synes Osgood ikke var helt på høyden denne kvelden, selv om han aldri gjør en kjedelig jobb, og det alltid er sjarmerende å høre hans pianospill, noe han gjorde da publikum ankom, under en av låtene, og etter konserten.
I det hele en fin kveld på Islands brygge, et kulturkvartal ved kanalen på Christianshavnsiden av byen som København kommune har gjort til et atraktivt område.
Neste stopp for bandet er Inkonst i Malmø, og da er det bare for våre svenske venner å møte mer mannsterkt opp enn de få som fant veien ut i Københavnvåren denne kvelden.
Tekst og foto: Jan Granlie
