Konserter

TS danset seg inn i tredserne

JAZZHOUSE, KØBENHAVN, 6. JANUAR 2017: Nytt år, og et år hvor man som er født i 1957 får muligheten til å menge seg gjennom en rekke 60-årslag i løpet av året.

Den første i rekken av jubilanter var TS Høeg, eller Dane TS Hawk, eller Torsten Sehested Høeg, som er hans egentlige navn. Og jubileet ble solid markert på Jazzhouse i København i går kveld.

Her var nære venner, slektninger, musikervenner og andre samlet til en kveld hvor TS fikk bestemme hva som skulle skje musikalsk, noe jeg synes Jazzhouse skulle gjøre oftere, for maken til kreativ musikk på en fredagskveld er det sjelden man hører.

TS Høeg, eller Torsten som vi kaller ham, er musiker, med altsaksofonen som hovedinstrument. Ved siden av aktiviteten som musiker, er han også forfatter. Opp gjennom årene har han utgitt en rekke bøker, både poesi og novelletekster, og hele veien er jazzen en viktig bestandel i skrivingen. I fjor kom han med reiseskildringen «Rundet af jordens rotation», en bok hvor han skriver om sine møter med Irak og Kurdistan, Andalusia, Malta, Sankt Petersburg, Berlin, Cairo, Norge, Syria, Nigeria, Makedonia, Hannover, Montpellier, Brasil, Ukraina og Addis Abeba, alt fortalt på en ytterst personlig og fin måte. Noen reiser var med andre musikere, men de fleste var med andre danske forfattere, og en bok jeg mer enn gjerne anbefaler.

Og som ikke det var nok, så kom den lille boken «Trés 60» på markedet på konsertdagen. Dette er en bok med dikt og korte historier skrevet i forbindelse med at kunstneren fyller 60, eller treds som det heter i Danmark.

Men enda var det mer. De danske avisene hadde i forkant kastet seg over den gode dansker, og i Politiken kunne man lese et stort intervju med han over fire sider, pluss at Berlingske Tidende også hadde valgt å feire jubilanten med intervju.

Som Dane TS Høeg har han i flere år vært en viktig bidragsyter til fornyingen av den danske jazzen. Han startet som elev av John Tchicai, og opp gjennom årene har han gjort soloplater,  plater med bandet Cokpit Music, Farvel søndag (Live fra Roskilde-festivalen), Tapehead, Foss/Høeg/Schneidermann/Skeel, Somesax, Score, Dane TS Hawk & his Great Mongo Dilmuns, Dane TS Hawk & The Locomotion Staremble, TS Høeg Ensemble, Vagn Olsson, The Way Out, Sort Sol, Copenhagen Jazz Ensemble, Goodiepal, Peter Laugsen, Osgood & Hvad er klokken og en rekke andre.

På sitt 60-årslag, hadde han både satt sammen egne band og invitert andre. Først fikk vi Torsten med en haug med saksofonister. Vi registrerte Lotte Anker, Johs Lund, Laura Toxværd, Danielle Dahl, Sonja La Bianca, Maria Dybroe, Torben Snekkestad og Xenia Xamanek Lopez sammen med en ivrig dirigerende Torsten Høeg i front, men om alle disse var på plass fra start, eller om en og annen vikar hadde lurt seg med, kan vi ikke garantere. Men det vi fikk med oss, var at Høeg hadde satt sammen noen fine, afroinspirerte låter for denne gjengen, som minnet oss om hans mentor og læremester John Tchicai.

Deretter, etter en altfor lang og unødvendig pause, fikk vi et band satt sammen av trommeslageren Kresten Osgood, som besto av tenorsaksofonisten Mads Egetoft, trompeteren Erik Kimestad, pianisten Jeppe Zeeberg, bassisten Mathias Petri og Osgood på trommer. Her fikk vi 60-talls loftsjazz som smalt i veggene, med en gjeng unge musikere som virkelig gjorde vei i vellinga. Spesielt merket vi oss de to blåserne, som gjorde dette til en strålende avdeling, blant annet med en komposisjon av John Tchicai fra Johnny Dyanis plate «Witchdoctor’s Son» som var strålende.

Så ble kvelden avsluttet, etter en adskillig kortere pause, med Dane TS Hawk & his Great Mongo Dilmuns, bestående av Johs Lund (bs), Kasper Tranberg (tp), Mads Hyhne (tb), Stephan Sieben (g), Søren Kjærgaard (keys), Kristian Tangvik (tuba), Nils Bosse Davidsen (b), Oliver Laumann (dr), Jaleh Negari (perc) og Torsten Høeg på altsaksofon.

Og her var Høeg virkelig på hjemmebane. I Danmark har man Pierre Dørge New Jungle Orchestra som det bandet som dyrker den «etniske», og gjerne afrikanske musikken mest. Men jeg vil hevde at Dane TS Hawk & his Great Mobo Dilmuns er i ferd med å overta dette hegemoniet. Nå kan det virke som om denne gjengen ikke hadde øvd spesielt mye sammen før denne konserten, slik at de forskjellige låtene ble fremført i overkant etter notene. Men gi denne gjengen litt tid og frihet, og de vil bli den danske utgaven av Chris McGregor & Brotherhood of Breath, et av mine favorittband.

Hele veien var det tilløp til at dette kunne bli noe vi har savnet på den skandinaviske jazzscenen i lang tid, og vi fikk en rekke antydninger til både Tchicai, McGregor, Dudu Pukwana og Don Cherry denne kvelden, men kanskje ikke like fritt og løssluppent som vi hadde håpet. Men kjenner jeg Torsten rett, så lar han ikke denne gjengen slippe unna lett, så om noen måneder kan vi kanskje forvente en enda friere og tøffere utgave av bandet.

Da salt-peanuts.eu sin utsendte forlot Jazzhouse, var det full rulle med DJ og dansing med Torsten Høeg i front, og med unge og gamle i fullt jubileumshumør. Men noen må jobbe, og da lot vi de dansene horder få holde på i fred. Det skulle også bare mangle om salt-peanuts.eu sin medarbeider skulle kaste seg ut i dansen og la seg forføre av Torstens utvalgte soulplater! Makan!

Tekst og foto: Jan Granlie