CARSTEN DAHL SOLO, JAZZHOUSE, KØBENHAVN 03.03.2015: Da man gikk rundt i København i dag, fikk man en følelse av festival. Luften sydet av Voss og Vossa Jazz. Temperaturen og luktene var akkurat slik de er på Voss, på Norges vestland, i det man går av toget fra Oslo fredag rett etter lunsj for å hive seg ut i festival-livet, og den helt spesielle stemningen man opplever når man er på Vossa Jazz.

Men hvorfor skulle man føle det – tre uker før festivalen går i gang, og i en helt annen by? Jeg tror det har noe med temperaturen og lufttrykket å gjøre. Og forventningen om at man skulle få en førpremiere på pianisten Carsten Dahls solokonsert på årets Vossa Jazz, i Gamlekinoen lørdag 28. mars klokken 20:00.

Denne gangen foregikk det for et relativt fullsatt Jazzhouse, en av de viktigste jazzklubbene i Kongens by.

Det er godt å oppdage at det danske jazzpublikummet er en dannet rase. Allerede før Carsten Dahl entret scenen var det en forventning som nærmest sydet gjennom rommet. Folk var stille, og de få samtalene som pågikk foregikk i stille former, kanskje fordi det rett og slett var en tirsdag, eller fordi man var spent på hva dette ville bringe.

De senere årene har Carsten Dahl gjort en rekke plater på det litt obskure selskapet Tiger, som i utgangspunktet driver med helt andre ting enn jazzmusikk. Men Dahl har funnet ut at han tjener bedre på å utgi her enn å befinne seg på Spotify og Wimp, noe han helt sikkert har rett i. Ved siden av innspillingene på Tiger, bl.a. Goldberg-variasjonene og ei røys med soloutgivelser, kom han for kort tid ut med en strålende innspilling på ILK i samarbeid med trommeslageren Stefan Pasborg.

Men det er som solopianist Carsten Dahl gjør seg best.

På kveldens konsert startet han med en av hans mange eldre «schlägere» som nesten umerkelig gikk over i noen fritt improviserte løp. Hele første sett gikk uten at publikum turde applaudere, de fikk bare så vidt pustet mellom låtene, før Dahl var i gang med neste. Og for en imponerende improvisator han er! I starten befant han seg et sted mellom Misha Alperin og Leif Ove Andsnes, på den måten at det var moderne, improvisert jazz, men samtidig med klare klassiske trekk. Etter fire eller fem låter endret det hele seg, og vi var inni i Keith Jarrett-land. Ikke slik Jarrett låter i dag, men mer som hans debut som solopianist på platen «Facing You» fra 1972 og «The Köln Concert» fra 1975. Dahl legger ut på noen lange reiser, som vi som lyttere prøver å henge med på, og i kveld virket det som Jazzhouse-publikumet var akkurat der Dahl ønsket å ha oss.

I andre sett startet han med «When I Wish Upon A Star» av Leigh Harline, som ble introdusert i Walt Disney-filmen «Pinocchio» av Cliff Edwards (som stemmen til Timmy Gresshoppe). Denne tilegnet han sin eldste datter, som var tilstede i salen. I første sett gikk alt uten at noen applauderte, mens i andre sett fikk vi forklaringer etter hver låt, og vi oppfattet at Dahl følte han hadde publikum i sin hule hånd.

En del frie improviserte strekk kom, i landskapet til Alperin og Andsnes igjen, før han avsluttet med en guddommelig versjon av «Over the Rainbow», som burde bli spilt for enhver politiker i kranglehjørnet, fra russiske og ukrainske politikere til enkelte norske FrP-nestledere. Det var bare så uendelig vakkert! Og når man gjør en såpass kjent og kjær låt som dette som siste låt, på en slik måte, så er det klart at man bare MÅ gjøre et ekstranummer.

Her fikk vi en nydelig, og litt seig versjon av standarden «Blame It To My Youth» som første gang kom i 1934 og er gjort av Oscar Levant og Edward Heyman. Denne låta avslutter også liveinnspillingen Dahl gjorde med Stefan Pasborg live på Statens museum for kunst, og som du kan lese mer om under plateanmeldelsene på salt peanuts*. Men publikum ga seg ikke, og helt til slutt fikk vi en morsom og kort versjon av «Fader Jacob» i Carsten Dahls helt spesielle versjon.

Jeg følte at konserten med Carsten Dahl på Jazzhouse i kveld var en slags åpning på jazzåret 2015. Uten forkleinelse for alle de flotte konsertene vi har hørt tidligere i år. Men det var noe med stemningen, atmosfæren og lynnet på denne konserten som lovte en lang og god konsert- og festivalsesong.

Og for dere som har tenkt dere på Vossa Jazz i slutten av måneden: Få med dere solokonserten med Carsten Dahl. Som man sier det her i Kongens by: Hold da keft hvad det var dejligt!

Tekst og arkivfoto: Jan Granlie

Her føløger et utdrag fra konserten Dahl gjorde på Jazzhouse for ca. et år siden.