VINTERJAZZ (DK), 8. FEBRUAR 2016: Når man bestemmer seg for å bruke en kveld under Vinterjazz på klubben 5e i Kødbyen på Vesterbro, så må man kle seg godt. I den gamle lagerbygningen eller garasjen oppvarmingsmulighetene begrenset til en ovn, som går på fulltrykk hele kvelden, mens publikum gjør så godt de kan med å holde noenlunde på varmen.
Men musikalsk er det (nesten) alltid varmt på 5e, og i kveld var det duket for ikke mindre enn seks band, som skulle varme publikum.
Det startet med Mount Meander med videoart av Hipermania i form av filmvisning av en vaskemaskin i full aktivitet vist på stortrommeskinnet, mens resten av bandet oppholdt seg i relativt mørke. Mount Meander er saksofonisten Kārlis Auziņš, pianisten Lucas Leidinger, trommeslageren Thomas Sauerborn og, denne månedens «Artist in Residence på 5e, bassisten Tomo Jacobson. Han er bosatt i København, men kommer fra Bierlsko-Biala i Polen.
Denne kvartetten består av strålende, unge musikere, som alle kan sin Coltrane- og Cecil Taylor-skole, spesielt kan man høre sistnevnte i piansisten Lucas Leidinmgers spill, som veksler mellom Taylor og mer klassiske forbilder. Tomo Jacobson er en drivende god bassist, som var den som ledet ann i det drøyt 50 minutters strekket vi fikk høre. Saksofonisten Kärlis Auzins gjorde seg best, og mest personlig i sitt sopransaskofonspill, mens han ble mer anonym i tenorsaksofonspillet, mens trommeslageren Thomas Sauerborn var kreativ og spennende hele veien.
Deretter var det egentlig duket for trioen Andratx (Jonas Kullhammar, saksofoner, Ole Morten Vågan, bass og Kresten Osgood) med gitaristen Reine Fiske som gjest. Kullhammer, Vågan og Fiske er i København for å undervise på Rytmisk Konservatorium, og Kresten Osgood, som også er primus motor for mandagskveldene på 5e, hadde invitert dem slik at de kunne gjøre en konsert under Vinterjazz. Men så hadde Osgood blitt syk, og i stedet hadde man fått med den norske trommeslageren Ole Mofjell, som har gjort Frederiksberger av seg.
Og dermed fikk et helt nytt band se dagens lys denne mandagskvelden.
En kort time fikk vi, med energisk Coltrane-inspirert musikk, hvor Reine Fiske etter hvert tok mer og mer styringen. Jonas Kullhammar er Nordens Coltrane, og selv om jeg følte at han prøvde seg litt fram i starten, mens han trakterte tenorsaksofonen, kom han sterkt tilbake da han gikk over til å spille sopraninosaksofon. Ole Morten Vågan tror jeg man nesten kan sette til hva som helst, og det fungerer. Denne kvelden følte jeg at han var inne på Charlie Haden-sporet, med litt tørt, men solid spill. Og «ungsauen» i bandet, trommeslageren Ole Mofjell, synes jeg fungerte svært godt i sammenhengen. Han er en dyktig lytter, og han hang seg på Fiskes gitarløp hele veien. Et strålende sett som gjerne må gjentas!
Så var det å ta det ned en smule, med pianisten Jacob Anderskov og saksofonisten og bassklarinettisten Frank Gratkowski (bildet). Her skulle også Kresten Osgood ha vært med, men på grunn av sykdom, så ble han liggende under dyna i stedet.
Anderskov er en av den nyere, danske jazzens fremste utøvere. Han har opp gjennom årene gjort en rekke innspillinger og konserter med gode anmeldelser. Frank Gratkowski kommer fra Hamburg, og har spilt med en rekke europeiske og amerikanske frijazzmusikere de senere årene, så som Herb Robertson, Peter Kowald, Michael Moore, Ken Vandermark, Kenny Wheeler, Louis Sclavis, Muhal Richard Abrams, Fred Van Hove, Peter Brötzmann, Phil Minton, Misha Mengelberg og en rekke andre.
Sammen gjorde disse to et fint sett denne kvelden. Anderskovs litt intellektuelle pianospill passer godt sammen med Gratkowskis energiske og gjennomtenkte altsaksofonspill, og et bassklarinettspill som på mange måter tok Eric Dolphys spill noen hakk videre.
Da dette settet var slutt sto det fremdeles tre band igjen på plakaten som jeg hadde lyst til å høre. Pianisten Lars Fiil’s Fiil Free, kvartetten Skrot og korn og den tysk/norske duoen RRR (WOOOOOW!!!) med Liz Kosack på synth og masker og Dan Peter Sundland på bass.
Men da klokken hadde passert 23, var salt-peanuts’ utsendte så kald at han måtte sette nesen vestover mot heimen.
Men vi kommer straks tilbake, både til mer Vinterjazz og 5e. Vinterjazz varer ut måneden, så det blir noen travle dager framover…
Tekst og foto: Jan Granlie
