Nye skiver og bĂžker


flere skiver og bĂžker...

VĂ„re podkaster


flere podkaster ...

Skiver du bĂžr ha


flere anbefalte skiver...

VĂ„re beste klipp


flere filmer...

Ledere og debattinnlegg


flere debattinnlegg...

Innlegg

En gigant er borte

Han er en av bluesens giganter. Mandag dĂžde John Mayall, 90 Ă„r gammel.

John Mayall ble fĂždt i Macclesfield, England i 1933, men var bosatt i USA fra slutten av 60-tallet.

Jeg husker godt mitt fÞrste mÞte med Mayall. «Blues For Laurel Canyon» kom ut i 1968. En god kamerat av meg var tidlig ute med Ä sikre seg albumet. Vi hÞrte det sammen, gang pÄ gang. Han var 15, jeg var 13. De tidlige tenÄringene var svimeslÄtt av beundring.

Herfra gikk veien fort til Robert Johnson og Muddy Waters, men John Mayall var likevel smÄtt annerledes. Dette var british blues.

I ettertid er det nok det (nesten) helakustiske live-albumet «The Turning Point» jeg oftest vender tilbake til. Det kom i 1969, og kunne by pĂ„ en temmelig utradisjonell instrumentering. John Mayall sang og trakterte munnspillet (og litt elektrisk gitar); John Almond spilte saksofon og flĂžyte; Jon Mark med sin akustiske gitar; Steve Thompson – bass.

Det gikk stille og rolig for seg pÄ scenen, helt til Mayall dro i gang en heseblesende lÄt i hovedsak bygd over hans munnspill. Du skal ha god pust og solide lunger for Ä holde fÞlge i avslutningskuttet «Room To Move».

Mayall beherska sĂ„ godt som alle instrumenter, men var fĂžrst og fremst bandleder – en ekstraordinĂŠrt god sĂ„dan. SĂ„nn mĂ„ det nesten ha vĂŠrt, da han med sitt Bluesbreakers «lĂŠrte opp» Mick Taylor, Eric Clapton, Peter Green og John McVie.

Han var sÄ absolutt blues, men flÞrta med jazzmusikken. I 1972 kom live-albumet «Jazz Blues Fusion», der han inkluderte trompetisten Blue Mitchell, saksofonistene Clifford Solomon og Ernie Watts og gitaristen Freddy Robinson.

I 2005 ble Mayall utnevnt til offiser av Order of the British Empire (OBE), og i 2016 ble han innlemma i Blues Hall of Fame. SjÞlbiografien «Blues From Laurel Canyon: My Life As A Bluesman», kom i 2019.

En gigant er borte.

Arild RĂžnsen

Nekrologen er tidligere publisert i nettidsskriftet Puls. Gjengitt med tillatelse.