Ofte kommer det altfor mange sørgelige nyheter om musikere som er gått bort som en naturlig del av livet. Men at Fredrik Lundin i kveld, skulle legge ut en melding på sosiale medier om at Marilyn Mazur hadde forlatt denne verden, var et stort sjokk. Hun fikk påvist kreft tidlig i år, og nå har hun altså forlatt denne kloden, kanskje for å finne sin plass i den evige jam session, sammen med Miles Davis, Niels-Henning Ørsted Pedersen  og alle de andre legendene.

Marilyn Mazur ble født den 18. januar 1955 i New York, og døde den 12. desember, og var en dansk/amerikansk perkusjonist. Hun har bodd i Danmark siden hun var 6 år gammel. Som barn spilte hun klassisk piano og danset ballett. Hun utdannet seg ved Det Kongelige Danske Musikkonservatorium, men var ellers selvlært perkusjonist.

Hun mottok Ben Webster-prisen i 1983 og startet sin jazzkvartett med saksofonisten Uffe Markussen samme år. Tidlig i 1985 var hun musiker på det nærmest legendariske albumet Aura med musikk komponert av Palle Mikkelborg, til og med Miles Davis. Noen måneder etter dette hyret Miles Davis henne inn i bandet sitt, som skulle på verdensturné. I løpet av den perioden medvirket hun på Miles-albumet Live Around the World. I 1987 turnerte hun med saksofonisten Wayne Shorter, men året etter, i 1988, returnerte hun til Miles Davis-bandet. I 1989 ble hun lei av livet med verdensstjerner på turné og det intense musikerlivet i New York, og forlot stjernerollen med Miles Davis. Fra nå av ville hun konsentrere seg om sitt nye syvmannsorkester Future Song, som i mange år var hennes hovedbeskjeftigelse som musiker. De spilte fusjonsjazz og er kjent for spektakulære konserter der blant annet korsangere og dansere deltar. I 1990 fødte hun sønnen Fabian, og året etter ble hun med i Jan Garbareks band. Hun mottok den store danske «Jazzpar-prisen» i 2001 og i 2004 mottok hun «Editon Wilhelm Hansens Komposerspris», 2007 Telenors kulturpris og 2010 Den første internasjonale EuroCore – JTI Jazzprisen. De senere årene har hun også hatt sitt band Shamania gående med kun kvinnelige musikere. I tillegg har hun spilt fast med pianisten Makiko Hiraboyashi, sammen med Marilyns støtte gjennom mange år, bassisten Klaus Hovman, og med Fredrik Lundin som saksofonist de senere årene.

I løpet av mine sju år i København, fikk jeg gleden av å høre Mazur en rekke ganger, både hennes faste band og i mer spontane sammenhenger. Og hver gang var det en fryd å høre henne på scenen. At hun hadde en stor forkjærlighet for dans, kunne man nærmest høre på spillet hennes at hun hadde bakgrunn i moderne dans. Hennes rytmiske sans fra sin possisjon fra det enorme perkusjonsoppsettet, satte alltid sitt preg på de musikalske omgivelsene, som på de seks konsertene hun gjorde som Artist in Residence på Moldejazz i 2008.

Det var alltid hyggelig å møte Marilyn før eller etter konserter, eller på gaten både her i Norge og i København. Hun var alltid en vennlig og hyggelig person som hadde en egen aura rundt seg. Den store jazzfamilien rundt om i Danmark og resten av verden vil savne Marilyn i lang tid, og hun vil stå igjen som en stor inspirasjonskilde for mange, unge jazzmusikere, og spesielt kvinnelige trommeslagere og perkusjonister, som hadde henne som et stort forbilde og mentor.

Hvil i fred, gode Marilyn. Mine tanker går spesielt til Klaus og familien, og til alle de gode vennene hennes i det danske musikermiljøet, pluss alle de i jazzmiljøene rundt om i verden som vil savne denne strålende personen og musikeren.

Tekst og foto: Jan Granlie

med Percussion Paradise

med Future Song

med Miles Davis

med Makiko Hirabayashi

med Shamania