Innlegg

R.I.P. Geri Allen

Geri Allen (12. juni 1957 – 27. juni 2017) var en amerikansk komponist, pedagog og jazzpianist, som vokste opp i Detroit, Michigan.
Allen jobbet med en rekke av de viktigste personene I den nyere jazzen, som for eksempel Ornette Coleman, Ron Carter, Tony Williams, Dave Holland, Jacl DeJohnette, Charles Lloyd, Charlie Haden og Paul Motian. Som viktigste påvirkninger har hun selv nevnt foreldrene, Mount Vernell Allen Jr. og Barbara Jean Allen, hennes musikalske mentorer Marcus Belgrave, Donald Walden og Betty Carter, samt pianistene Herbie Hancock, Mary Lou Williams, Hank Jones, Alice Coltrane, Cecil Taylor, Thgelonious Monk, McCoy Tyner, Bud Powell og mentoren Dr. Billy Taylor.

Allen var professor I musikk og direktør for jazzstudiene på universitetet i Pittsburgh.

Hun ble født i Pontiac, Michigan, og fikk sin tidlig musikkutdanning på Cass Technical High School i Detroit og Jazz Development Workshop, hvor hennes mentor var trompetlærer / lærer Marcus Belgrave. I 1979 gjennomførte hun sin bachelorgrad i jazzstudier ved Howard University i Washington, DC. Hun studerte under komponist Thomas Kerr, og pianistene Raymond Jackson, John Malachi, Fred Irby, Arthur Dawkins og Komla Amoaku. Etter studiene flyttet hun til New York City, hvor hun studerte med pianisten Kenny Barron.

På midten av 80-tallet ble Allen medlem i både Black Rock Coalition og Brooklyns M-Base-bevegelse, en ny jazzform og organisasjon sammen med blant andre saxofonistene Steve Coleman, Greg Osby, Gary Thomas, vokalisten Cassandra Wilson med flere. Allen spilte på flere av Colemans album, inkludert hans første, «Motherland Pulse» fra 1985. Hun var også den opprinnelige keyboardist i bandet som i utgangspunktet mest var forbundet med M-Base: den funk-orienterte Steve Coleman og Five Elements.

Allens eget debutalbum i 1984 som en leder, «The Printmaker», med Anthony Cox og Andrew Cyrille, ble spilt inn i Tyskland og det første albumet ble utgitt av den nystiftede tyske etiketten Minor Music. Hun spilte deretter med Joseph Jarman og Frank Lowe, før hun gjorde plate med altsaksofonisten Oliver Lake. Hennes første solo-piano album, «Home Grown» kom i 1985, etterfulgt av et album og en turné med det store ensembleprosjektet Open an All Sides in the middle. Deretter fulgte en rekk innspillinger og turneer. I 1988 kom innspillingen «Etudes», et samarbeidsprosjekt med bassisten Charlie Haden og trommeslageren Paul Matian, og fram til 1990 fulgte flere opptak med trioen, utgitt på forskjellige selskaper. Allen spilte også på Motians plate «Nonk In Motian» i 1989, og var en del av Charlie Haden’s Liberation Music Orchestra og deres Montreal-konsert i 1989. I 1995 var hun den første mottakeren av Soul Train’s «Lady of Soul Award» for årets jazzalbum «Twenty One», med trommeslageren Tony Williams og bassisten Ron Carter, og huin var den den første kvinnen, og den yngste musikeren som mottok den danske «Jazzpar»-prisen. Allen fortsatte å utvikle rammen rundt improvisasjonen med albumet «Sound Museum» (1996), sammen med Ornette Coleman. Deretter fulgte platen «The Gathering» i 1998 og «The Life Of A Song» med bassisten Dave Holland og trommeslageren Jack DeJohnette.

I 2006 ble Allen spurt om å komponere «For Healing of the Nations», en «Sacred Jazz Suite» for stemmer, skrevet som en til hyllest til ofrene, overlevende og deres familier etter 9/11-terroren. Suiten ble fremført av Howard Universitys Afro-Blue Jazz Choir, under ledelse av Connaitre Miller. Oliver Lake, Craig Harris, Andy Bey, Dwight Andrews, Mary Stallings, Carmen Luindy, Nnenna Freelon, Jay Hoggard og andre musikere. Diktet ble fremført av Sandra Turner-Barnes.

Hennes album fra 2010, «Flying Towards The Sound» ble kåret til en av de beste jazzinnspillingene fra 2010 på NPR, i Down Beat, på AllAboutJazz og i Village Voice .

Allen var tidligere professor i jazz og moderne improvisasjon ved School of Music Theatre og Dance, ved universitetet i Michigan, og var i juli 2012 kurator på The Stone i New York. I 2013 returnerte Allen til Universitetet i Pittsburgh, som professor i musikk og erstattet hennes pensjonerte tidligere mentor, Nathan Davis, som direktør for jazzstudiet ved universitetet. I mai 2014 ble Allen tildelt en æresdoktor i musikk fra Berklee College of Music, og våren 2017 turnerte hun Europa som gjest med pianisten McCoy Tyner .

Allen døde 27. juni 2017, etter å ha slitt med en kreftdiagnose over noe tid. Hun ble 60 år.

Tekst og foto: Jan Granlie