Innlegg

R.I.P Jon Klette – en av de aller, aller beste!

Det var utrolig trist og få budskapet om at saksofonisten, orkesterlederen, organisatoren og saksofonisten Jon Klette var gått bort.

Jon var en person som levde i nuet, og som hadde kommet seg opp av grøfta og problemene han slet med flere ganger.

Som musiker var han en knallhard kritiker av det useriøse. Han startet gruppen Jazzmob i 1998, som gjorde flere strålende plater og konserter, bl.a. «The Truth», «Infernal Machine» og «Pathfinder». Han hadde sitt eget plateselskap, Jazzaway, som utga en rekke spennende plater gjennom noen år.

Han startet også sitt Crimetime Orchestra, med blant andre Bugge Wesseltoft, Bjørnar Andresen, Ingebrigt Håker Flaten, Kjetil Møster, Paal Nilssen-Love, Sjur Miljeteig og Vidar Johansen, og hans samarbeid med saksofonisten Sonny Simmons (bildet) var nesten legendarisk. Sammen gjorde de, etter flere års planlegging konsert under Oslo Jazzfestival med Crimetime Orchestra og Kringkastingsorkesteret (KORK). Dette verket er dokumentert på platen «Atomic Symphony», som ble utgitt på Jons selskap Jazzaway i 2009.
Jon var et eget leksikon når det gjaldt jazzkunnskap. Han hadde den totale oversikten over alt som foregikk på jazzarenaen på 60- og 70-tallet, og han var aldri redd for å si sin mening om det som ble presentert av musikk.

Jeg husker en gang han var «offer» i en blindebukk, hvor han ikke bare kjente alle sporene jeg spilte, men han kunne også fortelle hvilke mikrofoner som var brukt i studio.
Personlig regnet jeg Jon som en god venn og samtalepartner. Selv om man ikke traff han så ofte, så visste man at når man møttes, så var det alltid hjertelig og hyggelig.
Han hadde store planer om å gjenoppta arbeidet med Crimetime Orchestra. For et par år siden jobbet han iherdig med nytt stoff for bandet, som han ville gjøre en større turné med i Europa. Han mente publikum fortjente å få høre bandet med noen av de beste og mest kreative, norske jazzmusikerne. Men det rakk han ikke. Dessverre!

Klette slet i mange år med rusproblemer, men var en av de som klarte seg i mange år. Sist gang jeg hørte han spille konsert, var med Jazzmob under en flott konsert på Tampere Jazz Happening i 2010.

Jeg er sikker på at vi er mange som vil savne det fine smilet ditt, Jon, og all kunnskapen din og de gode samtalene. Og ikke minst din vilje til å ofre det meste for å få de prosjektene du brant for gjennom.

For i underkant av et år siden fikk jeg en epost fra Sonny Simmons sitt plateselskap i Frankrike, som kunne fortelle at Sonny Simmons gjerne ville snakke med Jon før han selv sa takk for seg. Jeg formidlet kontakten videre, og det siste jeg hørte fra Jon var via en melding hvor han kunne fortelle at han hadde tatt kontakt med Simmons, og at de hadde hatt en fin samtale.

Men så var det altså du som skulle ryke først, Jon. Nå kan du hilse på alle heltene dine i jazzhimmelen, diskutere soliene deres på den og den konserten, diskutere fliser med Albert Ayler og komposisjon med Mingus. Du kan fortelle hvilke spor Miles gikk seg vill og lære noen knep fra Coltrane. Og så kan du gjøre klart for Simmons til han kommer etter. Og forhåpentligvis må du vente en stund, men den ventetiden klarer du nok å fylle med alle de andre musikerne i jazzhimmelsens jam session.

Hvil i fred, Jon! Og kos deg på jamem! Vi vil minnes deg i dag, med å spille platen «Electro Gravity», den siste utgivelsen som kom med deg, selv om den ble innspilt allerede på begynnelsen av 2000-tallet, under en konsert på Herr Nielsen i Oslo. Her spiller du strålende altsaksofon sammen med Jørn Øien på keyboards, Per Zanussi på bass og Paal Nilssen-Love på trommer.

Tekst og foto: Jan Granlie