På skive

AALBERG / KULLHAMMAR / ZETTERBERG / SANTOS SILVA

«Basement Sessions Vol. 4 (The Bali Tapes)»
CLEAN FEED CF451CD

Det norsk/svenske trioprosjektet «Basement Sessions» er nå ute med sin fjerde utgivelse, og for første gang er det trommeslageren Espen Aalberg som står i front som komponist av alle de fem numrene, bortsett fra tredjesporet «Ilir Ilir» som er basert på en folkemelodi fra Java.

At den har Bali i tittelen denne gang, betyr at de tre, pluss denne platas gjest, den portugisiske trompeteren Susana Santos Silva, har vært på tur til Ubud på Bali og Dewa Beratas hage hvor platen er innspilt. Turen ble gjort i februar i 2016 og innspillingene er gjort den 16. til 18. februar.

Det starter relativt fritt i «Slow ostinato», men når Jonas Kullhammar kommer inn på saksofon beveger man seg raskt inn i den jazzverden vi spesielt kjenner Pharoah Sanders for. Det vil si en litt seig blues hvor tenorsaksofonen spiller hovedrollen. Og dette er noe Kullhammar kan, og hele hans solo på denne låten er original og et stykke fra der hvor vi vanligvis finner han i jazzlandskapet. Kanskje noe av det tøffeste vi har hørt fra den gode svensken.

Det går raskt over i den heftige «Dewas dance» som er slik vi forventer å høre denne gjengen. Også her har man med seg røttene fra 60-tallets amerikanske jazz, og det som foregikk på de mange «Loft Sessions» i New York. Låta kunne like gjerne vært å finne på en plate med radarparet Ornette Coleman og Don Cherry, spesielt på grunn av Sants Silvas trompetspill og Kullhammars repeterende saksofonspill. Og bak det hele holder Aalberg og Zetterberg kontrollen over det rytmiske på en strålende måte.

Folkemelodien «Ilir Ilir» som er basert på en melodi fra Bali, åpner med en nesten Charlie Hadensk bass-solo. Også her får vi en slags Don Cherry-følelse, men Susana Santos Silva trekker det Cherryske mer mot fremtiden og der hvor hun oppholder seg i en del andre sammenhenger vi har hørt henne de senere årene. Kullhammar fortsetter der han slapp i forrige låt, og det hele blir en slags deja vu fra noen av våre favoritter fra 60-tallet.

Fjerdesporet, «Irama Berat» fortsetter i samme sporet, men med Aalbergs trommer som premissleverandør, før et Cherrysk/New York Art Quartet-tema kommer inn, og vi får nye strålende solier fra de to blåserne, mens Aalbergs løse og fine trommespill og Zetterbergs nydelige bass-spill holder det hele sammen.

Så avslutter de denne strålende innspillingen med «Sulling», som må ha sin opprinnelse ett eller annet sted i Aalbergs barndom. Et fint, lite tema som tas over mot folkemusikken på Bali med gamalaner som viktige elementer sammen med trommer. Etter hvert kommer trompet og tenorsaksofon inn og vi får en slags sør-asiatisk freejazz som er ytterst sjarmerende og fin.

Fjerderunden med Basement Sessions er blitt en perle av en plate. For en som nesten ikke klarer seg en dag uten å høre Don Cherry, Ornette Coleman, Pharoah Sanders eller andre av de strålende musikerne fra 60-tallet, er dette såpass nostalgisk at det gleder en gammel sjel langt inn i hjerterota. Og at det langt fra er noen form for kopi, men deres egen tolkning av den type jazzmusikk man liker aller best, gjør platen til et høydepunkt.

Jan Granlie

Espen Aalberg (dr, perc, gamelan), Jonas Kullhammar (ts, fl, gamelan), Torbjörn Zetterberg (b, gamelan), Susana Santos Silva (tp, gamelan)