På skive

ADAM FORKELID

«Reminiscence»
MOSEROBIE MMPCD115

Den svenske pianisten Adam Forkelid, har de senere årene markert seg som en av de mest spennende pianistene i Sverige. Han er født i 1979, og har spilt med en rekke av de mest markante svenske musikerne som Joakim Milder, Peter Asplund, Jan Allan, Karin Hammar, Magnus Öström, Rigmor Gustafsson, Victoria Tolstoy, bandet Lekverk og kvartetten Oace, Soundscape Orchestra og Norrbotten Big Band.

Nå har han vært i studio med to andre av Sveriges ledende jazzmusikere, nemlig bassisten Georg Riedel og trommeslageren Jon Fält, og ut er det kommet seks komposisjoner, alle gjort av Forkelid.

Det starter med Riedels umiskjennelige bassintro, som var vi tilbake til tiden med Jan Johansson, før Forkelid legger seg fint inn sammen med Riedel og vi er i gang med «New Beginning». Og vi tenker at Jan Johansson på mange måter er gjenfødt i Forkelids måte å spille på. Men han på ingen måte en kopi av Johansson. Det virker bare som han har Johanssons musikk lagret i «harddisken» langt der bak i hodet hvor slike ting lagres. «Play Theme», følger også litt i de samme sporene, og det er flere skandinaviske pianister som dukker opp i «skallen» i tillegg til mange av de andre pianistene vi hører i dag. Stefano Bollani med Jesper Bodilsen og Morten Lund for eksempel. Men det er noe med drivet hos disse tre som overbeviser. I første rekke er det Forkelids pianospill, som er lyst og vennlig, men også Riedels fine bass-spill og Fälts drivende trommespill. Han kjenner vi godt fra Bobo Stenson Trio, hvor jeg, av og til, nesten synes han spiller litt for mye. Her er han litt mer tilbakeholden, men ikke uten at han markerer seg sterkt hele veien.

Forkelid skriver komposisjoner som passer godt til denne trioen. De har en fin progresjon, og han gir spesielt god plass til Riedel. I «Cadence» kan man nesten lukte høstløvet som faller fra trærne, mens i «D.S.» er det mer aggressivitet i anslagene, og Fälts trommespill setter en litt rocka rytme bak de to andre i starten, før de roer det litt ned, og det utvikler seg til en komposisjon som nesten kunne vært hentet ut fra den svenske sangboken. «’Round Montecristo» hadde jeg nesten regnet med var en variant av «’Round Midnight», men det er den ikke. I stedet er det en fin og lys komposisjon som rusler rolig og fint på en skogsvei gjennom skogen en solrik høstdag.

Så avrunder de med kanskje platas vakreste komposisjon, tittelsporet «Reminiscence», som er en fin ballade med masse svensk inspirasjon, slik vi alle elsker den svenske musikken. Her får vi også en vakker bass-solo av Riedel, som gir låta et ekstra «dytt» i riktig retning, mens Fält hele tiden er helt framme på tærne og følger de andre to til døra med strålende spill.

«Reminiscence» er blitt en vakker høstplate man kan putte i spilleren en søndag rett før den første snøen kommer, og man ikke har ork til å bevege seg ut i den svenske naturen, og vi får seks fine komposisjoner, fremført av tre av Sveriges ledende musikere på hvert sitt instrument.

Jan Granlie

Adam Forkelid (p), Georg Riedel (b), Jon Fält (dr)