Frederick Russell Jones eller Ahmad Jamal, som var navnet han brukte som jazzmusiker, ble født den 2. juli 1930, og han forlot vår verden den 16. april 2023. Han var en amerikansk jazzpianist, komponist, bandleder og pedagog, som i seks tiår var en av de mest suksessrike musikerne og, spesielt, ledere for de «mindre» bandene i den amerikanske jazzen.
Han debuterte på pplate i eget navn med utgivelsen The Piano Scene of Ahmed Jamal, som ble innspilt i perioden 1951-1955, og som kom ut i 1959. Og fram til hans siste, Ballades, som kom på Jazzbook Records / Jazz Village i 2019, utga han ei røys med plater, flere på trio sammen med bassisten Israel Crosby og trommeslageren Vernel Founier. Men også med Yusef Lateef, Kenny Washington, George Coleman, Idris Mhammad og en rekke andre, men sjelden med de helt store «stjernene» på den amerikanske jazzscenen.
På dette doble livealbumet fra The Jazz Showcase i Chicago, innspilt den 20. og 21. mars, 1976, møter vi han sammen med bassisten John Heard og trommeslageren Frank Grant, og vi får ni komposisjoner – noen av Jamal pluss et knippe mer eller mindre kjente standardlåter.
The Jazz Showcase i Chicago var et samlingssted for den kvalitativt «store» jazzen i USA. Bare i mars 1976 kunne man, i helgene, høre Sonny Stitt og McCoy Tyner, før Jamals trio fikk tredje weekenden.
Å lytte til en klubbjobb med Ahmal Jamal er en spennende øvelse. Har legger han ut med fine introer, før han går over til det valgte temaet, før han tar oss med inn i et spennende solospilll hvor han, i likhet med særlig noen av sine saksofonkolleger, trekker inn andre standardlåter pluss kjente strofer fra den klassiske settlisten og elementer henter fra musikaler og andre kjente komposisjoner.
De åpner med hans egen «Ahmad’s Song», en 15 minutters utmerket presentasjon av hans kreative måte å traktere pianoet på. Deretter får vi på den første CDen, Jobims «Wave», hvor han kun tidvis er innom den kjente standarden, men hvor vi får mange andre låter vi kjenner igjen, før de er over i Hart og Rodgers «Have You Seen Miss Jones», før de, på stålende vis, avslutter «første sett» med «Theme From M*A*S*H», som vi gamlingene husker fra TV-serien med samme navn.
Hele denne første CDen er utmerket. Spillet til Jamal skifter mellom en rekke stilarter, noe som gjør at vi blir sittende ytterst på stolen og følge nøye med gjennom hele gjennomspillingen. De to medmusikantene henger seg på, og leverer utmerket spill sammen med «mesteren», og hele «settet» blir en fryd for ørene.
Den andre CDen starter med Herbie Hancocks «Dolphin Dance» fra Hancocks Maiden Voyage fra 1965 i en utmerket versjon, før vi får Ellingtons «Prelude To A Kiss», Clark, Hatch og Polavichinis «A Time For Love» og Jamals «Swahililand», før vi får kveldens ekstranummer, med en nydelig soloversjon av Mashwitz og Sherwins «A Nightingale Sang In Berkeley Square». Og hele vegen er dette nydelig triomusikk som skiller seg en del ut fra mange av de andre pianoheltene fra den tiden.
Jamal fremstår som en ytterst kreativ pianist som «leker» seg gjennom disse to settene med stort overskudd og energi. Han hinter til høyre og venstre, samtidig som han leder trioen ed stødig hånd, og serverer triomusikk hvor man gjenkjenner mange hentydninger til kolleger i bransjen, sammen med to musikere som følger godt med i det som foregår.
Og på denne utgivelsen synes jeg også lyden er bedre enn på de fleste av de andre utgivelsene jeg har hørt, som er kommet fra klubbopptak fra The Jazz Showcase, selv om det er pianoet som er fremst i lydbildet, og at vi må spisse ørene kraftig, for å få med oss alt som skjer i bass- og trommespillet.
Jan Granlie
Ahmad Jamal (piano), John Heard (double bass), Frank Grant (drums)
