Nye skiver og bøker


flere skiver og bøker...

Våre podkaster


flere podkaster ...

Skiver du bør ha


flere anbefalte skiver...

Våre beste klipp


flere filmer...

Ledere og debattinnlegg


flere debattinnlegg...

På skive

ALICE COLTRANE

«The Ecstatic Music Of …»
LUAKABOP 6 80899

Harpisten, pianisten, vokalisten, komponisten og konen til John Coltrane, er en av de få harpistene som virkelig har markert seg i jazzhistorien. Hun gjorde en rekke plateinnspillinger på slutten av 60-tallet og begynnelsen av 70-tallet på Impulse Records, samtidig som hun også medvirket på noen av sin manns seneste plater.

Hun ble født 27. august 1937 i Detroit. Hun vokste opp i et musikalsk hjem med en mor som sang i kirkekor og med en halvbror, som var en habil bassist. Hun spilte en del i hjembyen, før hun på 50-tallet flyttet til Paris. Her tok hun blant annet timer i klassisk piano, men også jazztimer med Bud Powell. Hun traff John Coltrane på begynnelsen av 60-tallet, mens hun spilte med Terry Gibbs Quartet, og hun giftet seg med John Coltrane i Juárez i Mexico i 1965.

På platefronten forefinnes det 22 plater i eget navn, blant annet «Illuminations», som på mange måter ble hennes kommersielle gjennombrudd, sammen med gitaristen Carlos Santana. Hun medvirket på seks plater med John Coltrane, i tillegg til plater med Terry Gibbs, Charlie Haden, Joe Henderson og McCoy Tyner.

På «The Ecstatic Music Of Alice Coltrane Turiyasangitananda» møter vi henne på vokal, synthesizer, harpe og strykerarrangementer, pluss The Sai Anantam Singers, et stort kor som «messer» noe som kan minne om et buddist rituale, over Coltranes «messe»-lignende melodier.

Coltranes ashram-opptak har lenge vært sjeldne og etterspurte. På midten av 60-tallet og utover på 70-tallet, etter et rikt, musikalsk liv i Detroits kirker, kombinert med bebop-piano, som akkompagnatør til husbonden John, og gjennom flere år hvor hun var opptatt av å komponere visjonær, kosmisk jazz, begynte hun plutselig å fjerne seg fra rampelyset. Og det endelige bruddet med publikum kom, da John Coltrane døde av leverkreft i 1967. Komposisjonen «I.H.S» fra albumet «Huntington Ashram Monastery, betydde «I Have Suffered». Deretter gikk hun inn i seg selv, og fant en indre ro med mer meditativ musikk, som vi her får flere gode bevis på.

På 80- og 90-tallet gjorde Coltrane en del ashram-musikk, en form for musikk som var svært spirituell og som var sterkt kvinnerelatert og sikkert noe som fungerer fint sammen med yoga.

For meg, som aldri kunne bli en buddist, eller medlem av noen hari khrisna-bevegelse, er det kanskje overraskende at musikken fungerer såpass godt. Jeg liker de stadige, vokale gjentagelser, og med det rytmiske og de intense improvisasjonene til Coltrane, særlig på orgel, blir det en plate som fungerer godt for en stresset sjel.

Musikken er svært sterk i sin mildhet. Den er kraftfull, energisk og vital på en lyrisk måte, og mens jeg hører på platen, dukker Don Cherry opp i underbevisstheten. For dette er musikk som han godt kunne ha gjort, i den perioden han holdt til ute på den svenske landsbygda.
En spennende, og helt annerledes plate fra Alice Coltrane Turiyasangitananda, som var hennes navn de siste årene.

Jan Granlie

Alice Coltrane Turiyasangitananda (v, org, harp, string arr), The Sai Anantam Singers (v)

Skriv et svar