«Forest Grove» er den Toronto-baserte saksofonisten Allison Aus andre innspilling i eget navn. Siden dannelsen av denne kvartetten i 2009 har bandet hatt en travel tid på de forskjellige jazzklubbene i Toronto og omegn. Allison Au er Juno-nominert, og kvartetten hat mottatt TD Jazz Fellowship-stipend (2011), The Alfred and Phyllis Balmstipend (2012) og The Margareta and Benno Nigg-stipend (2012), som medførte at de var Artists in Residence på det annerkjente Banff Centre.
Med støtte fra The Ontario Art Council, kom debutplaten «The Sky Was Pale Blue, Then Grey», og i sluten av februar er deres andre innspilling ute.
I 2011 ble Allison Au valgt ut som en av åtte musikere til å delta i Metropole Orkestras arrangørworkshop i Nederland. Der fikk hun muligheten til å jobbe med komponisten Vince Mendoza og Metropole Orchestra. Siden da har hun jobbet med bl.a. WDR Big Band (Tyskland), The Filarmonica 900 del Teatro Regio og Torino Jazz Orchestra (Italia). Hun har også deltatt på workshoper med Ralph Alessi og Dave Douglas, så det er tydelig at dette er en målbevisst dame som med sin andre kvartettplate, nå bør få oppmerksomhet.
I kvartetten finner vi musikerne Todd Pntney (p, org, Rhodes, Wurlitzer, synth), Jon Maharaj (b), Fabio Ragnelli (dr) og Felicity Williams (v).
Vi får ni komposisjoner, som alle er gjort av Au. Musikken befinner seg i et slags jazzrock-landskap. Og bandet fungerer fint sammen med utmerket altsaksofonspill av Au.
Hun skriver fine låter, hvor jeg spesielt kan like andresporet «Bolero», en fin ballade som skiller seg litt ut.
Aus spillestil ligger godt innenfor Phil Woods-landskapet. Hun har en litt skarp tone i altsaksofonen som fungerer fint i denne type jazzmusikk. Hun improviserer fint i soloene, og hennes spill er hele veien overbevisende.
Fint blir det også i de låtene hvor vokalisten Felicity Williams bidrar, spesielt med hennes ordløse sang i fjerdesporet «The Clearing». Her får vi også en fin bass-solo fra Jon Maharaj.
Personlig liker jeg best de låtene hvor man går litt bort fra det jazzrock-aktige. Og favoritten blir nok sistesporet, «They Say We Are Not Here», som selv med elpiano, som kan tendere litt i Chick Corea-land, blir en favoritt. Dette er også den lengste låta (nesten 12 minutter), og en låt hvor de tar seg tid til å fortelle en historie, og ikke bare vise hvor dyktige man er.
En helt ok plate fra en ung saksofonist som virkelig har framtida for seg. Vi ser fram til å følge henne framover. Og gjerne da helst med en streit jazzkvartett med akustisk piano, og med solid trøkk i svingene. Da tror jeg Allison Au kan få utfordringer hun vil vokse på.
Jan Granlie
Allison Au (as), Todd Pntney (p, org, Rhodes, Wurlitzer, synth), Jon Maharaj (b), Fabio Ragnelli (dr) og Felicity Williams (v)
