Nye skiver og bøker


flere skiver og bøker...

Skiver du bør ha


flere anbefalte skiver...

Våre beste klipp


flere filmer...

Ledere og debattinnlegg


flere debattinnlegg...

På skive

AMOK AMOR

«We know not what we do»
INTAKT CD 279

«We know not what we do» er kvartetten Amok Amor sitt andre album. Det forrige, som var utgitt i musikernes navn, hadde tittelen «Amok Amor», og kom ut på det lille selskapet Boomslang Records. Musikerne er, med unntak av trompeteren Peter Evans, basert i Berlin, men de kommer fra forskjellige steder i Europa.

Ved siden av Peter Evans, som man kjenner fra blant annet Mostly Other People Do The Killing (MOPDTK), består bandet av saksofonisten Wanja Slavin, bassisten Petter Eldh og trommeslageren Christian Lillinger, hvor i alle fall de to sistnevnte er mye brukt i en rekke spennende sammenhenger de senere årene.

Om deres første plate, konkluderte vi med at dette er blitt en strålende innspilling, med et abnd som burde distrubueres i stor stil til alle klubb- og festivalarrangører rundt om. (Hele anmeldelsen i salt-peanuts.eu kan du lese her)

Så hvordan takler de så andrerunden?

Da jeg anmeldte deres forrige plate påsto jeg at det meste av stoffet her var nedskrevet på forhånd, men det er jeg ikke like sikker på denne gangen. For musikken virker mer åpen på denne platen.

Det starter med Peter Evans «Pulsar», som er en fin innledning. Men om den enorme skurringen som er tilstede på slutten av låta, er jeg ikke helt sikker på. Er det en feil i pressingen, eller er det tilsiktet?

De fortsetter med Eldhs «Body Decline», som ligger tett på et uttrykk som mange av de nyere banda holder seg i nå om dagen. Akustisk, moderne jazz med klare referanser til 60-tallet. Og da er vi igjen tilbake til Ornette Coleman, som ble et referansepunkt på den forrige utgivelsen. Denne låta kunne like gjerne vært utgitt av Ornette-kvartetten med Haden, Cherry og Ed Blackwell, eller det senere bandet Old and New Dreams. Slavin starter med en fin inngang, før Evans «køler på», slik vi kjenner han fra MOPDTK, og Eldhs bass er en viktig bestandel for at denne låta skal få den rette temperaturen. Han leverer også en strålende, kort solo som avslutning, som gjør at vi gleder oss til fortsettelsen.

Vi får i alt ni låter, som alle er spennende og varierte. Lillinger er en klippe bak trommene, med «eksagt» spill som nesten ligger i nærheten av det vi har hørt Audun Kleive holde på med, og alt låter tett og råtøft.

Komponeringen er fordelt blant musikerne, og det er tydelig at dette er musikere som befinner seg på samme frekvens, for låtene passer nesten skremmende godt sammen.

Nå er visstnok kvartetten ute på platelanseringsturné, i alle fall skal de spille på Bimhuis i Amsterdam i nær framtid, og på Jazzhouse i København førstkommende torsdag (du skal ikke se bort fra at det kommer konsertrapport derfra på salt-peanuts.eu!). Så dukker de opp i nærheten av der du oppholder deg, så er saken klar! Da er det bare å overprøve dørstokkmila og komme seg på konsert! For dette er musikk til å bli glad av!

Jan Granlie

Christian Lillinger (dr), Petter Eldh (b), Wanja Slavin (s), Peter Evans (tp)