Nye skiver og bøker


flere skiver og bøker...

Våre podkaster


flere podkaster ...

Skiver du bør ha


flere anbefalte skiver...

Våre beste klipp


flere filmer...

Ledere og debattinnlegg


flere debattinnlegg...

På skive

ANDERS JORMIN

«Poems for Orchestra»
LOSEN LOS 219-2

En musikalsk konstellasjon jeg ikke så komme, var møtet mellom den svenske bassisten Anders Jormin, vokalisten og fiolinisten Lena Willemark, den japanske koto-spilleren Karin Nakagawa og Bohuslän Big Band. Og at de skulle gjøre tekster av de kjente svenske og danske poetene Sören Ulrik Thomsen, Pär Lagerkvist og Tomas Tranströmer, pluss noen tekster av Lena Willemark.

Det er ikke vanskelig å tenke seg Jormins lyriske og spennende musikk sammen med Willemarks fine folkemusikkstemme og fiolin pluss en japansk koto, men å kombinere dette med et storband, virket mer fjernt. Og allerede før jeg satte på platen første gang, forsto jeg at her fikk vi storbandmusikk et godt stykke unna de streite storbandene man er vant til å høre, med heftige leadtrompetere og trommeslagere som ligger nærmere Buddy Rich enn Jon Christensen, og med et solid ensemblespill som grunnbase.

I stedet benytter Jormin storbandet på sin helt egen måte. Den gode, svenske bassisten og professoren kan sin orkestrering. Det har han bevist flere ganger før. Og slik han benytter Bohuslän Big Band i denne sammenhengen gjør hele platen til mye mer et orkesterverk enn en ren storbandkonsert. Og det viser seg at verket også er en bestilling som ble fremført i 2018. To sett, med titelen «Svenska hus ensligt belägna» etter et dikt av Tomas Tranströmer, et verk bestilt til Willemark, Nakagawa og storband.

Dette er et verk man egentlig burde være tilstede og oppleve når det blir fremført. For her skjer det såpass mye gjennom de 14 «delene», som det kreves mange gjennomspillinger av på plate for å komme skikkelig inn i.

Men det er ingen tvil om at Jormin har fanget ett eller annet i skrivingen av disse delene. Mye av musikken ligger tett på den svenske folkemusikken, noe Willemark bidrar til å gjøre enda tydeligere med sin sang. I tillegg fungerer det perfekt med koto sammen med de svenske tonene, og både ensemblespillet og solistprestasjonene i storbandet fungerer fint. Spesielt vil jeg framheve trompeteren Staffan Svenssons solier, som både er spennende og kreative.

Men det er i første rekke Willemarks perfekte vokal og Jormins deilige bass-spill som er hovedbasisen i musikken. Jormin har skrevet strålende musikk, som henger sammen på en fin måte, selv om mange av tekstene ikke umiddelbart kan virke særlig sangbare, og han har arrangert musikken perfekt for ett av Nordens beste storband.

Jan Granlie

Anders Jormin (b), Lena Willemark (v, vio), Karin Nakagawa (koto), Joakim Rolandson (as, ss, fl), Martin Svanström (as, cl, fl), Ove Ingemarsson (ts), Mikael Karlsson (ts, fl, afl), Alberto Pinton (bs, fl, bcl), Lennart Grahn (tp), Samuel Olsson (tp), Staffan Svensson (tp), Jan Eliasson (tp), Niclas Rydh (tb), Christer Olofsson (tb), Hanne Småvik (tb), Ingrid Utne (btb), Stefan Wingefors (p), Yasuhito Mori (b), Göran Kroon (dr)

 

Skriv et svar