På skive

ANNA KRUSE

«Himlens Rand»
GATEWAY 201701

Den svenske vokalisten Anna Kruse, har gjort det til en egen «idrett» å tolke den svensk/finske poeten Edith Södergran. Det har ført til en trilogi med de to foregående platene «Lyckokatt» og «Champagne fötter», før den nylig utgitte «Himlens Rand», pluss EPen «Til fots», som markerte Kruses ti-årsjubileum som Södergran-tolker.

Her på salt-peanuts.eu har vi fått en egen kjærlighet for Södergrans poesi, spesielt etter Anni Elifs fine «Edith», som kom i fjor, og som ble anmeldt på salt-peanuts.eu (les hele anmeldelsen her)
Men der hvor Anni Elif gjør imrov- og electronicaversjoner av Södergrans tekster (sammen med noen tekster av Karin Boye), tolker Kruse poesien på en helt annen måte. Musikken er veldig svensk, og tenderer innimellom mot den svenske folkemusikken.

Hun har et fint band å støtte seg til, bestående av trommeslageren Lisbeth Diers, bassisten Eva Malling, pianisten og keyboardisten Nicholas Kingo, trompeteren Gunnar Halle, klarinettisten og fløytisten Gustaf Ljunggren, trombonisten Mia Engsager, perkusjonisten Jesper Uno Kofoed og koristene August Wanngren og John Fomsgaard, og sist, men ikke minst, så leses flere av diktene av den svenske skuespilleren Stina Ekblad.

I tillegg er alle tekstene trykt i innercoveret, slik at det er enkelt for de som ikke er helt bevandret i det svenske språket å følge godt med. For tekstene på denne platen er selve grunnelementet i det hele.

På platen får vi mer «lettfattelige» fremføringer enn hos Anni Elif. Kruses stemme er veldig typisk for en del svenske vokalister som befinner seg i det spennende landskapet mellom den tradisjonelle, svenske visetradisjonen, jazzen og folkemusikken.

Og selv om Kruse tilbringer mesteparten av sin tid i Danmark, og har med seg musikere fra begge sider av Øresundbroen, pluss Gunnar Halle fra Norge, så låter det hele veien veldig svensk. Og er det noe svenskene kan, så er det å lage musikk i skjæringspunktet mellom den svenske visetradisjonen, jazzen og folkemusikken.

Tekstene til Södergran er i hovedsak opptatt av kvinneperspektivet, samtidig som naturen er et viktig element. Og gjennomgående låter platen, musikalsk, som den perfekte fremstillingen av  lange, svenske sommernetter, mens tekstene, i flere tilfeller, er en slags motsetning til musikken. Og det er noe av det som gjør denne platen til en liten perle.

Alle musikerne gjør en fremragende jobb for å understøtte både Kruses vakre sang og Södergrans fine tekster. Vi får fine solier og fint ensemblespill fra flere av de involverte, uten at vi skal fremheve noen av dem spesielt. Men ved siden av Kruses stemme, er det diktlesingen til Stina Ekblad som lyser sterkest, gjerne der hvor Kruse ligger i bakgrunnen som en skygge.

En plate som godt kan forefinnes i de fleste hjem med stereoanlegg, og en plate jeg tror vil gjøre lytteren litt snillere for en stund.

Jan Granlie

Anna Kruse (v), Stina Ekblad (res), Lisbeth Diers (dr, perc, mar), Eva Malling (b), Nicholas Kingo (p, rhodes, harm, synth), Gunnar Halle (tp, elec), Gustaf Ljunggren (bcl, fl, g), Mia Engsager (tb), Jesper Uno Kofoed (perc, v), August Wanngren (v), John Fomsgaard (v)